Aktivitetsavpassingsskolen del 4 ~ Kognitive problemer

Dette er del 4 i serien om aktivitetsavpassing. Du finner de andre delene her: Del 1, del 2 og del 3.

Aktivitetsavpassingsskolen del 4

Kognitive problemer

Av Ingebjørg Midsem Dahl

Kognitive (tankemessige) problemer har innvirkning på aktivitetsavpassing på to forskjellige måter. For det første kan man redusere kognitive symptomer ved å avpasse mentale aktiviteter. For det andre kan kognitive symptomer gjøre aktivitetsavpassing vanskelig. Vi skal se på begge disse emnene i denne artikkelen.

Avpassing av mentale aktiviteter

La oss først se på hvordan man kan avpasse mentale aktiviteter. En viktig del av aktivitetsavpassing er å velge rolige aktiviteter som man ikke blir altfor sliten av. Dette kan typisk være aktiviteter som musikklytting, TV-titting og lesing. Disse aktivitetene har det til felles at alle er mentale og krever konsentrasjon. Hvis man gjør slike aktiviteter store deler av dagen eller bare i de aktivitetsperiodene man har til rådighet, ender man fort i en situasjon der de fysiske symptomene forbedres mens man er helt grønnsak i hodet. Løsningen på dette er å avpasse også mentale aktiviteter, samt å variere aktivitetene mest mulig.

Mental hvile

Sørg for mental hvile. Første bud er å sørge for flere hvilepauser om dagen der man også får hvilt hodet. Dette kan gjøres med avspenningsteknikker eller søvn. Det går også an å hvile vanlig, men sørge for å unngå å tenke mye. Man kan for eksempel forestille seg at man ligger et vakkert sted i naturen, eller tenke at en kroppsdel av gangen føles tung.

Del opp mentale aktiviteter

I tillegg er det svært viktig å dele også de mentale aktivitetene opp i så små biter at man ikke blir sliten av dem. For friske mennesker er slike stille aktiviteter som TV-titting å betrakte som hvile. For ME-pasienter er de aktiviteter, og man blir faktisk sliten av dem. Derfor må også disse begrenses for at man skal kunne bli bedre. Dette er selvsagt ikke morsomt. Husk at det tross alt er morsommere å se på TV en halvtime og føle seg helt fin etterpå, enn å holde på i tre timer og ende opp med dundrende hodepine. Det viktigste er å få delt alt opp i små porsjoner og få variert aktivitetene. Man trenger ikke å slutte helt. Hvis du synes det er vanskelig å dele opp aktivitetene, eller å stoppe midt i ting, så velg ting som til en viss grad begrenser seg selv. For eksempel kan du lese sitatbøker, vitsebøker, dikt eller noveller i stedet for romaner. Du kan høre på enkeltsanger i stedet for hele plater, og velge lydbøker som er lette å dele inn i små porsjoner, for eksempel sketsjer og noveller. Når det gjelder TV kan man eksperimentere med kortfilmer og novellefilmer, serier med korte avsnitt og så videre. De fleste TV-programmer kan fint deles i to, men det er ofte vanskelig å dele dem i mindre biter. Hvis man for eksempel prøver å se en to-timers film i 15-minutters biter, ender man fort med å miste tråden. Derimot er det vanligvis ikke noe problem å dele et halvtimes program i to 15-minutters biter. Humorprogram med sketsjer er lette å dele i enda mindre biter fordi man kan stoppe videoen mellom to sketsjer.

Sørg for å variere aktivitetene

Variasjon er også viktig. Ved ME er det ikke bare slik at mentale aktiviteter fører til mentale symptomer, og fysisk aktivitet fører til fysiske symptomer. Fysisk overaktivitet kan føre til mentale symptomer, og omvendt. Dette kan man unngå ved å gjøre passende mengder av fysiske og mentale aktiviteter uten å overdrive noen av dem. Hvis du kan holde på med aktiviteter en stund vil du sannsynligvis bli mindre sliten av å gjøre tre korte ting etter hverandre i stedet for en ting lenge. Du kan for eksempel se på TV i 20 minutter, gjøre en hobbyaktivitet i 20 minutter, og så lese i 20 minutter. Etter å ha hatt hvilepause kan du ta runden en gang til. Eksperimenter også med andre avslappende aktiviteter enn de rent mentale. Mange hobbyaktiviteter er svært velegnede. Man bruker nemlig en helt annen form for konsentrasjon når man for eksempel legger puslespill, bygger lego eller lager gratulasjonskort enn man gjør hvis man for eksempel ser på TV. Hvis du ikke vet hva slags hobbyaktiviteter du liker kan det lønne seg å låne hobbybøker på biblioteket eller titte i kataloger, for eksempel fra Panduro eller Sløyddetaljer.

Gjør en ting av gangen

Friske mennesker har ingen problemer med å føre en samtale mens TV’en står på i bakgrunnen. For ME-pasienter er dette helt umulig. Selv om man greier det vil man bli sliten mer enn dobbelt så fort som hvis man ser på TV først og snakker etterpå. Det å redusere distraksjon og gjøre bare en ting av gangen kan vesentlig redusere kognitive problemer. Skru av TV, radio og datamaskin unntatt akkurat mens du bruker dem. Lukk dører og bruk ørepropper. Blinkende lys og ting som beveger seg er også distraherende. Om det er nødvendig, fjern blomster som lukter, reduser trekk, sørg for behagelig temperatur og passende lysforhold. Hvis man skal gjøre noe som krever ekstra konsentrasjon, kan det være nødvendig å sitte ved et bord som er helt tomt, bortsett fra de tingene man trenger for å utføre akkurat denne oppgaven. Folk som blir distrahert av tekst og bilder på siden de leser, kan lage en leseprotese. Dette er et ark i hvit kartong der en skjærer ut en lang, smal åpning. Åpningen skal være like høy som halvannen linje, og like bred som teksten i boka. Når man legger leseprotesen over teksten, ser man bare en linje av gangen og unngår dermed å bli distrahert. Hvis man har en livlig familie, kan det være vanskelig å sitte sammen med dem i stuen. Få dem eventuelt til å komme inn til deg på et annet rom, i korte perioder. Tenk gjerne ut aktiviteter som du faktisk kan gjøre sammen med dem, for eksempel å ligge på gulvet og tegne.

Hvordan kognitive problemer kan gjøre aktivitetsavpassing vanskelig

Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer kan vanskeliggjøre aktivitetsavpassing på flere måter. For eksempel kan man glemme at man hadde tenkt å hvile, eller glemme å kjenne etter når det er på tide å stoppe. Det å konsentrere seg om en samtale kan kreve så mye av en at man ikke samtidig greier å planlegge en passende avslutning på samtalen. Man kan også glemme å skrive i aktivitetsdagboka. Disse vanskelighetene kan kanskje virke som dårlige unnskyldninger for ikke å avpasse aktivitetene bra nok, men de er helt reelle. Imidlertid finnes det flere triks som kan gjøre det litt enklere. For det første kan man på forhånd planlegge hvor lenge man vil holde på med en aktivitet, for eksempel at man vil høre tre sanger. Det er lettere å holde greie på hvor mange sanger man har hørt enn å forsøke å kjenne etter hvor lenge man orker å holde på.

Alarmklokker er også en god idé, hvis man vel å merke husker å skru den på. Når man har besøk bør man på forhånd fortelle folk hvor lenge man orker å ha besøk, samt gjenta dette idet de kommer. Bruk gjerne alarm i tillegg, og fortell folk at du blir bedre av å unngå å overanstrenge deg. Dermed øker du sjansen for at folk faktisk går når alarmen ringer. Erfaringsmessig er folk ganske lite flinke til å hjelpe pasienter med å holde seg innenfor grensene sine. Man kan ikke bare overlate ansvaret til andre. Den sosiale situasjonen blir vesentlig enklere av at folk er forberedt på at besøket kommer til å bli kort.

Hva aktivitetsdagboken angår så er det en fordel at man tar den med seg overalt og legger den på et lett synlig sted. Når man er ferdig med en aktivitet, kan det være vanskelig å huske når man begynte på den. Dette problemet unngår man ved å skrive i dagboken hva klokkeslettet er når man begynner på en aktivitet og deretter hva klokken er når man avslutter aktiviteten. På den måten slipper man å huske hvor lenge man egentlig holdt på. I begynnelsen er det svært vanlig å glemme dagboka, men etterhvert som man har fått innarbeidet vanen er det vanligvis ikke noe problem.

Har du problemer med å holde greie på din egen daglige rutine, kan du få noen til å skrive den på et ark på en oversiktlig og lettforståelig måte. Plasser arket ved sengen din på et sted du lett kan se det. Bruk også telefonsvarer når du hviler for å sørge for at du kan ligge mest mulig uforstyrret. Hvis ingen av disse teknikkene hjelper, så gi hjernen din all den hvile den trenger. Etter hvert vil de kognitive symptomene dabbe av slik at du kan tenke klart igjen.

Oppgaver


1. Innfør flere daglige hvilepauser der du får fullstendig mental hvile.

2. Sørg for å stoppe mentale aktiviteter i tide slik at du ikke får symptomer.

3. Sørg for god variasjon mellom fysiske og mentale aktiviteter.

4. Tenk over hvordan de kognitive symptomene dine gjør det vanskelig for deg å avpasse aktivitetene. Finn strategier for å avhjelpe problemene

 

© Ingebjørg Midsem Dahl 2008

Tillatelse til å trykke eller oversette denne artikkelen kan innhentes hos forfatteren som kan kontaktes gjennom Norges ME-forening.

, , , , , ,

2 Responses to Aktivitetsavpassingsskolen del 4 ~ Kognitive problemer

  1. Ida 01/09/2012 at 00:57 #

    Nå kjente jeg meg veldig truffet, gitt ;-) Sitter ofte hele dagen med PC o.l., og selv om jeg har kommet meg veldig fysisk, føler jeg meg fortsatt ganske grønnsak i hodet… Løsningen føles like vanskelig som den er lett, men jeg har blitt veldig motivert av alle artiklene om aktivitetsavpasning, og det hjelper! Takk, Ingebjørg, nå skal jeg legge fra meg PCen og finne på noe annet i morgen innimellom hvilepausene :-)
    Ida har tidligere blogget..Avokadorøre

    • ~SerendipityCat~ 01/09/2012 at 11:15 #

      <3
      Jeg tror nok vi er mange som bør tenke oss om noen ganger her. Jeg bruker jo ofte iPad i senga når jeg ligger og slapper av, men samtidig vet jeg godt at jeg må legge den fra meg innimellom også, og rett og slett lukke øynene….

      Vi vil jo helst vare så lenge som mulig, så det er den lureste løsningen, selv om det er vanskelig og kjedelig noen ganger! :-D

Leave a Reply

blogget sist

blogglisten_f97d1ebb1325ed127ab22a3b4cfd7d40