Julebøker må man ha! Jeg har tatt en pause fra min ventende bunke med bøker og tråkket i meg et par-tre chick lit i jula, sånn for atspredelsens skyld. Det er ikke så mye hjerneaktivitet som skal til for å komme gjennom en bok som «Vince & Joy», men jeg synes likevel at disse bøkene kan være litt morsomme.
Men det var ikke det jeg skulle skrive om, men boka «Adresse Oslo Vest». «Ektefellene Georg og Pia har begge krevende toppjobber. De har tre barn og venter et fjerde, men dette får dem ikke til å skru ned tempoet. Etter hvert begynner de likevel å lure på om det er verdt det, og om dette egentlig var det livet de lengtet etter.» Slik beskrives boka hos Bokkilden.
Debutanten Frydenlund har satt seg fore å skrive en satirisk og humoristisk bok om det latterlige i vestkantfolkets glatte overfladiskhet. Dessverre blir det meste mer karikaturer, og sjelden veldig interessant. Hovedpersonen Georg er eiendomsmegler «i toppklassen» med mobiltelefonen limt fast til hodet selv under sønnens dramatiske sykehusinnleggelse, som senere får visjoner om en annen tilværelse enn det evige karrierejag. Pia, Georgs vakre kone, fremstår akk så kjølig og følelsesløs, klamt opptatt av konvensjoner og konformitet. Det er sikkert velment fra forfatterens side, men vi trenger ikke flere Tårnfrid-stereotypier nå takk. Det blir for få tråkk ut av stereotypiene, selv i Georgs lengsel og sprang tilbake til sine røtter i en annen samfunnsklasse. I en av bokens scener bruker han selv fotografering til noe annet enn å produsere glansbilder av leiligheter, og utforsker det billedlige i skjønne svart-hvitt fotografier i kontrast med fyllikene på parkbenken, i seg selv en såpass åpenlys klisjé at den får liten underholdningsverdi.
Tross alt, helt bortkastet var ikke dette bokkjøpet heller: Det ga om ikke annet et par timers underholdning på sofaen mens enda en ribbemiddag ble fordøyd.
