Jeg er nesten flau over å fortelle at det første som skjedde da jeg åpnet boka var mitt eget utbrudd «åh nei, den er på nynorsk!». Det er virkelig skammelig, men det er nok en god stund siden jeg har lest en roman på nynorsk og det er nesten sånn at jeg synes det er lettere å lese bøker på engelsk. Det gikk selvfølgelig bra, jeg skammer meg bare litt over tanken… 🙄
Tilbake til saken: Innsirkling er en roman med det utgangspunkt at en mann, David, har mistet hukommelsen. For å rekonstruere livet sitt, setter han inn en annonse i avisen og ber de som har kjent ham skrive brev tilbake til ham med fortellinger fra hans liv og hvordan han var. I boka blir vi kjent med hans historie gjennom tre personer: Vennene Jon og Silje, samt Davids stefar svarer, og i deres fortellinger om Davids liv, kommer også deres egne historier fram. Slik er det ikke bare fortellingen om livet til David som nøstes fram, men flere livsfortellinger som hver for seg og sammen er ganske så fengslende.
Bokas forskjellige deler rommer både brevene som er skrevet til David, samt nåtidsfortellinger fra vennene, noe som gir en spennende veksling i teksten. Jeg synes Tiller klarte å skape den forventningen i meg om at «jeg må finne ut hva som skjer», en følelse jeg liker selv veldig godt. Boken er inne på mange viktige tema i forhold til oppvekst, nære relasjoner til familie og venner, usikkerhet rundt egen identitet, å havne utenfor…. Det er spennende at hovedpersonen i romanen, David, kun belyses gjennom de andres framstillinger og historier. Bildet av David og hans liv som tegnes av brevskriverne er ganske varierte, og man får seg noen overraskelser i løpet av boka! De som skriver har selvfølgelig sin egen agenda og skriver ut i fra sin egen kontekst, så man kan jo lure på hva som er sannhet eller ønsketenkning!
«Den tillerske thriller er hverdagens thriller. Innsirkling handler om mennesker som i utgangspunktet vil hverandre godt, men som ender opp med å såre hverandre fordi det ene ordet tar det andre og kaldfliret sitter så løst.» (Fra Børgeking)
Innsirkling har fått strålende kritikker og Carl Frode Tiller fikk Brageprisen for romanen i november 2007. I juryens begrunnelse heter det blant annet at «Særlig i dialogene demonstrerer han stor innsikt i hvordan mellommenneskelig kommunikasjon fungerer.» (Kilde: Wikipedia) Det er et utsagn jeg stiller meg helt og fullt enig i, og jeg synes Tiller klarer å fange noe av det store og betydningsfulle i mellommenneskelige relasjoner i boka. Et eksempel er forholdet til mødrene som står sentralt. Fra Jons brev til David:
«For uansett kor hardt vi strevde med å innbille oss sjølve og alle andre om at vi ikkje brydde oss om kva mødrene våre sa og gjorde, så lykkast vi ikkje. Vi prøvde hardt å tru på at vi levde våre eigne liv og at dei levde sine, men det var ingen vi vart så flaue, sinte, sure og bekymra på vegner av som mødrene våre, og med unnatak av dei gongane vi sjølve var dei skuldige, var det ingen vi tolte så dårleg at vart urettferdig behandla eller kritisert. Før mamma fekk diagnosen fibromyalgi, for eksempel, var det ingen som tok henne på alvor når ho sa ho hadde vont og ikkje var i stand til å arbeide, og eg hugsar eg kjende eit sinne på grensa til hat overfor naboar og venninner når dei sa «men du ser jo så godt ut», og dermed antyda at ho berre klaga og sutra.»
Innsirkling var en trist bok på mange måter. Folk strever og prøver, de mangler selvinnsikt eller har for mange hemmeligheter om andre som er så utrolig vanskelig å bære. De lengter vekk fra små bygdemiljøer, men ikke alle klarer å ta skrittet vekk fra det som er velkjent. Legitimering av egne handlinger er et tema jeg synes Tiller klarer å belyse på en nær måte, og det handler mye om identitet.
Romanen er også nominert til NRK P2-lytternes romanpris og til Nordisk Råds litteraturpris 2008. Boka kommer som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker i februar 2008. Jeg låner et sitat fra bokklubbens sider, for det var så morsomt:
«Dette er en sånn bok hvor man kjapt begynner å spare på sidene. Herregud, den må aldri slutte, liksom.»
Anne B. Ragde
Innsirkling er første bok i en trilogi, og jeg gleder meg til å følge med videre!! Hurra for å oppdage nye forfattere man liker!! 😀
Tiller er selv født og oppvokst i Namsos, og debuterte i 2001 med romanen Skråninga. Du finner hans offisielle hjemmeside her.
