Det er så enkelt å dobbeltkommunisere på mail. Folk kan bare sende av gårde mailer der hentydningene ligger så vidt skjult under overflaten, der du bare får en skikkelig ekkel følelse i magen av å lese teksten. Spekulasjoner, insinuering. Samtidig gjort på en sånn måte at det er vanskelig å svare, selv etter å ha behersket seg et par dager. Det er nærmest umulig å klare å formulere seg riktig når man skal reagere ~ men det må man jo. Skal man ellers bare la det kjipe gli ubemerket forbi?
Og selvfølgelig svarer man, og får tilbake noe om at det var ikke sånn ment. Selvfølgelig, åååh nå har du nok bare overreagert.
Jeg tåler ikke sånn lenger, jeg blir emosjonelt tappet av det. Det fyrer opp under andre følelser av utilstrekkelighet.Det er nedbrytende, jeg trenger det som er varme og kjærlighet, det som er livsglede og god energi.
Tom. Lei. Sliten nå.
Og jeg må gjøre noe med denne bloggen, jeg trenger et sted å tømme ting noen ganger, men kanskje mer privat. Det kan hende jeg stenger av deler av den etter hvert. Jeg tenkte at dette var et sted jeg kunne bruke som et ledd i bedringsprosessen, ja som en slags dagbok også. Men jeg blander inn interesser fra andre sfærer og merker at det er temaer jeg har lyst til å skrive om, men hvor grensen til det virkelige er så skjør og hvor jeg tenker at jeg er ikke sikker på at det jeg skriver i dag er noe jeg har lyst til å være offentlig med om ett år, to år. Jeg vet faktisk ikke.
Jeg tenker at i noen sfærer blir det for intimt å være så åpen, og skriver jeg her om utfordringer og maktesløshet er det kanskje noe jeg ikke ville tatt opp i lunsjen på jobb. Hva gjør det eventuelt med meg ~ med dem ~ med deres bilde av meg ~ om noen fra jobb har lest bloggen min?
Enn om jeg skriver om gleder og utfordringer ved rollen som stemor ~ jeg har vel kanskje hundrevis av tanker om det ~ kunne sikkert fått mange interessante tilbakemeldinger, men tåler de rundt meg å lese det? Kanskje er det tanker som ikke er like lett å drøfte i det egentlige liv engang? Og da bør det kanskje helst ikke havne her. Kunne jo ha startet en annen blogg, helt helt annen, men det tar tid å bygge opp og få oppmerksomhet rundt dét også.
Hadde det vært bedre å ha flere nisjeblogger og bare én personlig blogg som var beskyttet kanskje?
Vi får se.
2 kommentarer
Jeg har mange av de samme tankene, Serendipity.
Det er så mange nyanser og balanser, allikevel leser vel folk det de vil lese har jeg erfart. Altså at de tolker ordene akkurat slik de vil lese dem. Sannheten blir todelt, og noen ganger er veldig fint, andre ganger veldig vondt.
Solskygges last blog post..Ute av drift
@Solskygge
Kommunikasjon er vanskelig. Min erfaring er at man bør prøve å unngå hinting og dobbetlkommunisering og heller si ting rett ut eller spørre om det er noe man lurer på, heller enn å komme med diverse hentydninger.
Og så må det være lov til å si at «det der var unødvendig» eller at man blir såret når ting blir sagt på en viss måte. Vi må respektere og tenke før vi skriver.