About Author

24 kommentarer

  1. JA!!!

    Men orker ikke stille opp på noe tv-greier altså. Beklager. Men utrolig flott de tar tak i det nå.

    (Bare litt morsomt ettersom pressen har elsket å slå opp psykisk-fokuset før. Ja ja…)

  2. Hmm. leeeer i 10 år har jeg stått på. Sagt nei takk, til all slags behandlinger i psykologisk retning og antidep. midler.
    Det værste jeg har opplevde av sårende og nedverdigende kommentarer har faktisk skjedd her på nettet, hvor jeg har blitt baksnakket og t.o.m. blitt kalt psykisk gal og blitt mobbet. Det har gjort veldig vondt.
    Dette fordi jeg etter 10 års kamp er sliten og har stått på for å fronte sterke meninger.I alle disse 10 årene har jeg vært sikker på at det ikke har vært psykisk i mitt tilfelle. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet forskjell på depresjon, utbrenthet, stress, angst, ulumskheter i immunsystemet, mage/tarm problematikk, fysiske forandringer og svakheter i kroppen p.g.a. infeksjoner.

    Jeg er heldigvis en person som er raus og har lett for å tilgi. Jeg er aldri langsint, Men jeg kjenner også og er ærlig da jeg sier at å ha bli isolert og støtet vekk fra mange i ME-miljøet har vært det som har gjort meg mest vondt i denne kampen med sykdom.

    Jeg ønsker dere alle lykke til framover, alle sammen!

    jeg skulle gjerne ha gått inn på alle bloggene som tilhører ME-syke og gratulert i går kveld, men jeg tørr rett og slett ikke og føler meg uvelkommen.

    takk Cat for at du lar meg skrive dette her og jeg lover at jeg aldri mer skal p
    jeg sier bare unnskyld og atter unnskyld. God helg!
    klem fra Alvalage dere.

  3. @Lothiane
    Jeg skjønner at folk ikke har lyst til å stå fram i media – men jeg håper at journalisten får inn noen historier som kan frontes!!

    @Alva
    Du bør vurdere om du orker å snakke med journalisten synes jeg. Du er ikke uvelkommen inne hos meg, alle som vil diskutere sak (ikke person) er velkommen her. Gratulerer hjerteligst med de gode nyhetene Alva, jeg ønsker deg (også) alt godt og at dette gjennombruddet kan føre til at vi får hjelp!! God helg!!

  4. Jeg har fått 13 forskjellige psykiatriske diagnoser, 2 innlegelser, leverte 4 bæreposer med feilmedisinering og fått såkalt behandling jeg har blitt veldig syk av i nærmere 10 år.

    Helse Norge i et nøtteskall spør du meg.

  5. Jeg er 29 år og vært syk siden jeg var ca 10. Kan si jeg har mistet hele barnedommen og ungdomsstida mi på feildiagnostisering og medisiner som gjorde at jeg bare ble sykere. Nyland syntes det var temmelig bra gjort at jeg fortsatt var her etter de heavy dosene med medisin jeg har fått og som kunne gjøre stor skade siden jeg egentlig hadde ME. 3 spesialister er enige om ME diagnosen så jeg tror på den og jeg fikk den for ca 4 år siden. At ingen av legene satte sprøsmålstegn med at det var 13 forskjellige diagnoser skjønner ikke jeg, hadde dog noen av de vært like.

  6. Jeg sitter og lurer litt på om noen (altså egentlig meg selv) burde sende en epost til denne reporteren og påpeke at litt av det som forvirrer mange med denne sykdommen er at enkelte kan få bedring av kognitiv terapi (og andre tanketeknikker utført av feks engelskmenn). Dette har denne sykdommen til felles med flere andre sykdommer, som feks kreft.

    Det er jo ingen som påstår at kreft er en psykologisk sykdom, selv om pasienten blir deprimert, og eller har utbytte av kognitiv terapi. Enkelte kreftformer etterlater kroppen i en slags utmattelsessituasjon som i følge psykologer ligner på den som ME pasienter har. Jeg veit at enkelte kognitive terapauter (psykologer) bruker omtrent samme opplegg på de to pasientgruppene. Dette opplegget fungerer for noen ME-pasienter, i den forstand at de blir bedre, men friske blir de jo ikke med mindre den underliggende fysologiske «feilen» er fikset.

    hm, tror ikke jeg sender epost, men jeg kan jo mene her, det er så mye enklere *ler*

  7. @anne – moseplassen
    Hehe, du får velge selv hva du synes er fornuftig! 🙂
    Nå er jeg enig i at enkelte får hjelp av kognitiv terapi for å håndtere det å leve med en slik alvorlig sykdom, men som du sier så klarer det jo ikke å «fikse» pasientens underliggende problemer. ME-pasienter er en heterogen gruppe (ikke minst på grunn av ulike diagnosekriterier), og ulike behandlinger kan man også tenke seg fungerer på ulike personer.

  8. Går det an å få litt mer informasjon om hva dette gjelder? Kan være interessant i fht egen situasjon og opplevelser grunnet akkurat dette. Har journalisten en link/ utlysning? Litt nifst å ta kontakt direkte uten å vite noe mer.

  9. Takk for svar. Skal sjekke opp om jeg føler meg sterk nok til det. Er også redd for at det kan påvirke til en dårlige formskala i fht oppripping i frustrasjoner, emosjonelt stress og ikke minst, tid- og energikrevende. Om ikke jeg gjør det, håper jeg mange andre har overskudd og mulighet til å stille opp. Er så utrolig glad for at det endelig blir mer fokus omkring ME at jeg tok til tårer i dag. Blandede følelser omkring alt og spesielt etter å ha sett at journalister nå etterlyser personer med ME for å sette saken mer i søkelys. Takk for god, opplysende blogg forresten. Hva skulle jeg gjort uten? Da hadde jeg ennå famlet utrolig mye i blinde for meg selv.

  10. @Tornerose
    Det tror jeg det er mange som føler på nå, Tornerose, og i bunn og grunn må det være den enkeltes vurdering om man orker belastningen med å stå frem. Jeg er bare redd for at _ingen_ har overskudd til å gjøre det…

    @anonym
    Jeg tenker nok at det helt klart påvirker ens egen form og vil ta en del energi. Samtidig vil jeg bare dele min erfaring med å ha jobbet med dette materialet i det siste: Jeg har jobbet med oppropet om ME og publisering av saken i går, det har tatt MYE energi, men faktisk har jeg fått MER tilbake fordi det er en så positiv sak. Dessuten har jeg fått uttallige positive tilbakemeldinger, kommentarer og et helt nytt nettverk av folk jeg er gledesstrålende over å ha blitt kjent med. Som en av dem sa: «Det var en ting jeg lovte meg selv da jeg lå der i mørket, og det var om at jeg noensinne kom meg opp på beina igjen skulle jeg forsøke å hjelpe andre som havner i den samme, forferdelige situasjonen».
    Jeg har ikke vært igjennom det psykiske presset selv fra legestanden, mye fordi jeg har vært syk relativt kort tid og også mye fordi veiene de siste årene stort sett har vært gått opp av ildsjeler slik at mye av grunnen og forståelsen i helsevesenet lå der allerede.

    Og til slutt vil jeg si tusen, tusen takk for at du setter pris på bloggen min! 🙂 Jeg blir varm og glad når jeg hører det.

  11. Jeg har en lang historie med NAV som sendte meg rundt om kring til arbeidspsykologer osv. Er blitt trurt med at hvis jeg ikke gikk til behandling så fikk jeg ikke penger. Jeg gjorde alt dette for å greie å skalffe mat til barna mine og meg selv. Det er så nedvergiende og skammelig at jeg nesten ikke har ord på det. Jeg hadde en lege som jeg gikk til hodet mitt med og en som tok seg av kroppen. Det er så ille å tenke på alle de gangene jeg har måtte sitter der og snakket tøv eller usakligheter bare for å være inne i 45 min. Og så få få ut igjen. Ingen smerte ble bedre, ignen utmattelse ble tatt ensyn til. Inen….det var bare meg. Og slik er det ennå. Det er bare meg ,men med en diagnose og jeg klarer å slå skikkelig i bordet hvis noen begynner å mase. Og jeg har min lappe i fra legen i veska hele tiden om at jeg hat fått diagnosen. Det er min seier over å endlelig er blitt forstått. Jeg elsker livet, men jeg kan ikke forstå at det skal være slik at en skal gå til grunne som menneske fordi andre har forutinntatt om hvem du er og hva som feiler en. Nå er jeg blitt mye bedre, men jeg kan fortelle at det beste en psykolog sa til meg var jeg ville ha hatt et bedre liv om jeg bodde i syden. Og fikk varme og kjærlighet fra sola. Og med denne tanken har jeg jobbet meg opp og fram og aldri gitt opp sola og syden!! Men skulle jeg ha fortalt hvordan det føles og få en lekts på 5 sider om en selv som en ikke kjenner seg selv i og med masse fakta feil og jeg fikk ikke mulighet til å rette det opp engang. Det er helt sinnsykt, men hadde ingen krefter til klage til fylkeslegen. Jeg burde vel ha sendt ein mail. men hva hjelper det meg, men det hadde hvert fint om det kan hjelpe andre. Jeg har ardri blitt tilbudt eller tatt en pille igjenom psykriatrien i Norge!!
    -Lykke-

  12. @basse
    Det er forferdelig å høre… håper det går bedre med deg nå.

    @Lykkefund
    Jeg synes det er så mange sjokkerende historier (og ikke tenk på skrivefeilene da!), og jeg tror det egentlig kan være grunnlag for en del søksmål pga feilbehandling rundt omkring. Men dessverre har de færreste ME-pasienter overskudd til å ta opp kampen mot alle urettferdighetene som blir begått mot oss. Derfor trenger vi det som nå skjer at det blir lagt fram forskning som viser at det ER en fysisk sykdom vi sliter med, selv om jeg frykter at det enda vil ta laaang tid før dette får gjennomslagskraft alle steder. Det vil alltid sitte leger der som har «sin mening» om sykdommer, selv om de ikke har oppdatert seg på feltet på år og dag…

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.