Det er så mye man kunne ha sagt, er det ikke? Så mye som allerede er sagt om Regine. Hva kan man egentlig si, uten at det blir klisjeer og store ord? Men når noen har streifet innom livet ditt og satt spor etter seg, om så enn «bare» gjennom en blogg, er det da ikke på sin plass å si noe om det?
Jeg vil si tusen takk til Regine.
Det var en vei du skulle ha sluppet å gå, du skulle ha gått andre veier og hatt et langt liv foran deg. Men når denne veien ble din, og du skjønte at du måtte gå den, så gjorde du det som en ekte heltinne i mine øyne.
Samtidig som kreftene svant hen ga du oss som fulgte deg om enn bare via bloggen en stor gave – jeg tror mange sitter igjen med mye ydmykhet og sterke tanker nå som du har gått bort.
Og vi sitter kanskje igjen litt klokere og litt sterkere for det at du turte å legge framfor oss din historie og dine følelser. Vi lærte kanskje noe om oss selv og hvilken styrke det er mulig å besitte, samtidig som å være realistisk om situasjonen ikke er feil, men tvert om helt, helt riktig. Vi trenger å bryte det tabuet det enda kan være å snakke om sorg, død, smerte, fortvilelse, tap og lidelse. Regine har gitt mye til mange, og dette er én av de gavene hun har gitt.
Jeg håper at hun får ønsket sitt oppfylt om at bloggen hennes blir bok.
Tankene mine i kveld går til Regines familie.
3 kommentarer
Jeg håper også at bloggen blir til bok!
Om ikke bloggen hennes blir bok, forstår jeg ingenting. Regine skrev så fantastisk, og lærte oss å sette pris på livene våre.
At hun er borte nå, har virkelig ikke gått opp for meg enda.
Uff.
jeg har grått meg gjennom historien hennes selv og synes det er helt sykt at hun skal dø så ung. Jeg fant ut at mindre problemer er små i forhold, og det kan være en god følelse innimellom..
Det er flott at så mange blogger om den flotte jenta!