Det nære og kjære

Du vet, det går sånne statusgreier på Facebook hvor man poster visdomsord og små sitater man finner hos andre om igjen. Mange ganger synes jeg det blir for mye klisjeer, men så var det dette med klisjeene da… at det finnes en sannhet bak de aller fleste av dem!

Av flere grunner sitter jeg her og er litt tankefull og underfundig i kveld. Jeg tenker på de menneskene vi har rundt oss, de vi har valgt inn i livene våre, de vi velger ut, de vi har vanskelig for å velge ut, og de som helst ikke skulle ha dratt. Det er ikke så enkelt det der! Intimiteten, de andre, nærheten… det vanskeligste som fins noen ganger.

Så finner jeg denne hos en venn på FB:

«En indianer satt og snakket med sitt barnebarn.

Han sa: I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond. Det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme.

Den andre er god. Det er glede, fred, … kjærlighet, håp, tro, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit.

Hvilken ulv vinner? spurte barnet. Den du mater, svarte bestefaren»

Du kan si mye om livet og hva det bringer med seg. Hvilke relasjoner til andre livet bringer med seg, og jeg tenker at man som regel alltid har et valg om hvordan man forholder seg til andre. «Som regel» sier jeg, og tenker med gru på hvordan jeg har oppført meg noen ganger i smertetåka eller kraftløsheten. Det er likevel lov å be om unnskyldning.

Tankeløs, uoppmerksom, glemsk… det er bare menneskelig. Likevel vet vi hvordan det er å være redelig, å ikke trampe gjennom andre menneskers liv med stålhæler.

Jeg kommer stadig tilbake til dette: Da jeg lå på det aller mørkeste, i begynnelsen når jeg var syk, spurte jeg meg selv om og om igjen: «Nå som alt jeg var plutselig er revet vekk fra meg, hva er jeg da?». Til slutt, etter mange runder med selvforakt, tankevirksomhet og forsøksvise sprang kom jeg fram til at når jeg ikke maktet noe annet, så kunne jeg i det minste forsøke å være et godt menneske, inni meg. Om jeg var for svak til å gjøre eller snakke, så ville jeg likevel forsøke å føle kjærlighet og godhet. Jeg vet ikke hvordan, men å komme frem til den konklusjonen hjalp meg et stort stykke videre. Å ikke la mørke overvinne alt. Ikke at man alltid klarer det..

Livet, døden og kjærligheten har vært tilstede i dag via mine nære og kjære. Man blir tankefull av slikt.