Ved nyttår ble transporttjenesten for funksjonhemmede i Oslo lagt om, og organiseres nå av et nytt selskap etter en anbudsrunde.
Brukerne opplever nå blant annet at transporten de trenger enten ikke dukker opp, kommer timesvis for sent, at sjåførene ikke har kompetanse til å håndtere brukernes spesielle behov, og at kravet om samkjøring medfører ekstra lang og uforutsigbar reisetid til jobb, skole og aktiviteter.
Ida Jackson har blogget om erfaring med tjenesten her, og gir oss et innblikk i hvordan det er å skulle forsøke å komme seg i en barnedåp:
Tenk deg at du skal i barnedåp. Tenk deg at du bestilte drosje ikke én, men to dager i forveien. Tenk deg at du står der i finstasen med kjæresten og får en telefon fra drosjen fem minutter etter at den skulle vært der. Den kommer ikke. Hvertfall ikke på en halvtime. Kanskje tre kvarter. Ok, om en time bør den være der. Muligens. Sett deg og vent, ta deg en kaffe i mens.
Jeg mener at dette er diskriminering av funksjonshemmede, slik jeg skrev i denne posten. Jeg synes også det er knallbra at Ida blogger om dette! Vi må få flere brukerhistorier ut på forskjellige blogger, i media. Vi må få folk til å snakke om dette, for det handler om noe større enn en taxitur til butikken – det handler om hvorvidt vi faktisk vil at funksjonshemmede skal få delta i samfunnet på lik linje med andre – for da må vi legge til rette for dette!
Bilde: Microsoft Office Online
Ivar Johansen, bystyremedlem og bypolitiker i folkets tjeneste har hatt stort fokus på dette i sin blogg, med mange interessante poster.
Funksjonshemmede må ha lik rett som andre til å delta i samfunnet – det være seg på skole, i arbeidslivet eller på fritiden. Dagens TT-ordningen fratar mange denne muligheten, og diskriminerer derfor funksjonshemmede.
Vi får håpe at politikerne snart tar til vettet og fratar Samres kontrakten de tydeligvis ikke har kompetanse til å oppfylle, og kutter ut denne samkjøringen som gjør det umulig for brukerne å planlegge sin reisetid.
Samkjøring høres bra ut, på papiret. Det er samkjøring på T-bane og buss hver eneste dag, men avgangstid og reiseruta er bestemt. Det er ikke slik at plutselig tar bussen en avstikker for å plukke opp noen reisende på et helt annet sted i byen, med konsekvens at bussturen blir en halvtime lenger. At vi aldri kan vite hvilken rute bussen kjører, eller når – ca. – den er framme.
Skal funksjonshemmede delta i arbeidsliv eller gå på utdanning må de – som alle oss andre – ha forutsigbarhet. De må kunne være på høgskolen når forelesningene starter, og som arbeidstakere kunne møte til en kundeavtale til avtalt tid. Det krever en helt annen forutsigbarhet i samkjøring enn det som hundrevis av funksjonshemmede nå opplever hver eneste dag. (Ivar Johansen – Forutsigbar TT-transport krever mindre samkjøring)
6 kommentarer
Godt sagt! Jeg tillater meg aa lime inn kommentaren jeg la inn hos Ida, fordi jeg synes det er saa trist at Oslo ogsaa er daarlig paa universell utforming og tilgjengelighet – i tillegg til at de virkelig har stroket naar det gjelder dette TT-rotet.
Jeg synes generelt at Oslo er veldig lite tilgjengelig i forhold til steder vi liker aa sammenligne oss med. (Tenk at det ikke blir broytet engang, det er jo helt koko!) Som du nevner, Ida, er det bare noen trikker og noen t-baner som er sann halveis tilgjengelig (og langt i fra ordentlig universell utforming!) og busser er vel bare aa glemme for rullestolbrukere. Det er saa merkelig at vi ikke kan faa det til i Oslo/Norge naar saa mange andre steder har det… I Washington er alle bussene tilgjengelige med en kjekk liten utbrettbar heis, og man ser mange rullestolbrukere paa baade buss og metro. (Det viktige er jo at ALLE bussene er tilgjengelige, det hjelper lite om noen er det men ikke akkurat den man trenger.) Selv steder som vi ikke ofte sammenligner oss med, som Colombia, har bus rapid transit-systemer hvor bussene kjorer opp mot en liten platform og man bare kan rulle inn (det er en rampe opp til platformen, noen steder kanskje litt bratt men dog.)
Tusen takk for kommentar Irene! Ja, vi er kanskje litt sinker på dette området?
Ja, det tror jeg faktisk. Og det interessante er jo at vi regner oss som ganske progressive og langt fremme naar det gjelder likestilling osv., men er ganske daarlige paa tilgjengelighet for funksjonshemmede, og funksjonshemmedes rettigheter generelt. Norge har for eksempel ikke ratifisert FNs konvensjon for mennesker med funksjonshemminger. Jeg har til og med jobbet med midler som Norge har gitt til bistandsarbeid spesielt for funksjonshemmede, men de/vi boer kanskje feie for egen dor forst?
Har ikke Norge det?? Wow, det visste jeg ikke.. det var veldig skuffende.
Jeg jobbet også med et prosjekt med bistand til arbeid for styrking av funksjonshemmedes rettigheter. Det virker så lenge siden.. men det var veldig interessant.
Ja, jeg spurte en nordmann i FN om det en gang og han sa det var fordi det var ting som maatte ordnes innad i Norge innen de kunne ratifisere, men det er jo lenge siden naa…
Hmm… Nå ble jeg nesten litt snurt kjenner jeg! Dette er absolutt for dårlig.