En fortelling om da jeg lærte å hate Cake Pops (litt)

35

Å lage fargerike kunstverk ut av kaker og bakverk er en trend som i større og større grad også kommer hit til Norge – se bare på hvordan vi har tatt til oss dette med «Cupcakes». Det var ingenting som het cupcakes da jeg vokste opp. Det het muffins, og noen ganger var det melis og strø på dem. *Lykke*

Cookie Dough Cupcakes fra Passion4baking

Men nå baker vi Cupcakes, som vi dekorerer med smørkrem eller «Royal Icing» (som ikke er annet enn melis med eggehviter, mye mindre avskrekkende enn navnet skulle tilsi, ingen skumle oppskrifter der altså). Det er svært populære blogger om cupcakes (og annet bakverk) som Passion4baking, kåret til Norges mest elskede blogg. Ja, ikke bare det – cupcakes har blitt business – som vi kan se hos Cava & Cupcakes (TM), som lager arrangementer hvor de serverer nettopp cava og cupcakes. 🙂

Dog var det jo ikke cupcakes jeg skulle skrive om – det var Cake Pops. En (først og fremst) amerikansk trend som er i ferd med å spre seg også her i Norge. Cake pops kan rett og slett beskrives som kake på pinne, dekorert med farget sjokolade, melis og diverse andre greier etter kreativitet, smak og behag. Et selvfølgelig eksempel å trekke frem her er Bakerella, kjent amerikansk kakeblogger som også har gitt ut en bok om cake pops.

«Hello Kitty» Cake Pops fra bloggen til Bakerella

De ser jo unektelig veldig fristende ut?? Så jeg bestemte meg – jeg skal bake 17.mai cake pops med Lille Sprell! I hodet mitt så jeg for meg et lykkelig scenario der vi stod side om side på kjøkkenet og dyppet kakekuler ned i flytende sjokolade. Lekre, glatte sjokoladekuler med striper i rødt, hvitt og blått. Lekre cake pops vi kunne ta med på familietreff på 17. mai og dele ut til gledesstrålende barn.

Jadda. Først måtte utstyr skaffes, for skal man være proff cake pops-baker holder det ikke med Freia kokesjokolade! Åh nei du! Cacas.no gir deg lett tilgang til at du trenger for å komme i gang. De har til og med en egen underkategori for «Pops»Pastafarger er mye bedre enn konditorfarger, leste jeg på én blogg. Og sjokoladen kommer ferdig farget som «Candy melts» fra Wilton (det merket, Wilton, er visst veldig populært blant de proffe cupcakes og cake pops bakerne, ergo gjør det selvfølgelig meg til proff også…enkel logikk!). Spesielle lollipopp-pinner måtte jeg også ha (fordi det fester ikke like godt på trepinner/grillspyd da vettu).

Noen hundrelapper og et par turer på postkontoret senere, og jeg var klar for den store «forberede 17.-mai helga»! Lille Sprell kom, og vi satte i gang. Først ble det trillet kuler av kakedeig, og disse er altså da tilsatt smørkrem for å holde seg sammen. (Hva man egentlig skal gjøre med all smørkremen som blir til overs har ingen fortalt meg enda. Men den ble veldig god…småsmakte nok litt på den..)

Smørkrem til venstre ~ Kakedeig med smørkrem til høyre

Kakebollene står til kjøling mens vi er i parken

Som dere ser var det ikke så helt enkelt å få kakebollene til å bli helt runde. Dette er nok noe man må øve seg litt på!

Alle kakebollene får pinner

Jeg hadde lest meg til at pinnene burde festes med litt melis, for at kakebollene ikke skulle skli av pinnene når man dyppet dem i sjokoladen. Følte meg veldig proff allerede på dette stadiet, som hadde snappet opp slike triks!

Sjokoladepellets klar til oppvarming!

Vi valgte å varme sjokoladepelletsene i mikrobølgeovnen – og da var det problemene begynte. Jeg hadde lest bak på pakken, men hjernen min valgte å glemme det som stod der om at det måtte være veldig svak varme. Full guffe på mikroen i 2 minutter ga riktignok smeltet sjokolade, men med fastbrent, karamelisert sukker i bunnen. Og dermed var problemene i gang, og jeg begynte å svette.

Et par forsøk senere (og takk og lov for at jeg hadde kjøpt inn flere pakker med dette!) så fikk vi en masse som det gikk an å dyppe i.

Lille Sprell dypper

Men dere skjønner – der jeg hadde sett for meg en veldig flytende og lett håndterbar masse, så fikk vi i stedet noe som la seg i tjukke lag på våre cake pops og var ekstremt vanskelig å glatte over uten å ødelegge selve kakekulene. Jeg skal innrømme at det ble mye latter og tull av dette på kjøkkenet, men mine illusjoner om at dette skulle gå veldig lett og ta ganske kort tid, var helt knust.

Cake Pops – krise!!

For her kan dere se – rett etter at vi hadde dyppet kakekulene i den hvite sjokoladen og fått dem på pinnene, så ramlet de av, alle som en! Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, og Lille Sprell mente at de var nok for tunge. Her er katastrofene på nært hold:

Vel vel. Vi måtte bare gi oss og innse at det ikke ble noen Cake Pops. Ettermiddagen hadde kommet og gått, og mitt indre bilde av lekre, glatte cake pops i rødt, hvitt og blått var falmet til noe ugjenkjennelig og grått langt bak i hjernen.

Men jeg er sta. Veldig sta. Og jeg liker virkelig, virkelig ikke å gi meg. Så da jeg våknet i femtiden (ja, 05.00 ja!) neste morgen så fikk jeg det over meg at jeg SKAL ha cake pops. Jeg listet meg opp mens resten av familien sov, og begynte feilsøking på cake pops-skandalen. At det fantes så mange blogger og forum som omhandler cake pops ante ikke jeg, men det var jo til min fordel da! Jeg lærte tre viktige ting:

  • Ha i litt mindre smørkrem
  • Sett i pinnene med en gang, ikke la kulene tørke først
  • Lag mindre kuler

Jeg forflyttet meg ut på kjøkkenet , og moste i stykker resten av kaken. Smørkremen hadde jeg heldigvis ikke kastet, og pinner hadde vi noen få igjen av. Ingen la merke til at jeg hadde laget en ekstra batch som stod til tørk i kjøleskapet hele dagen. Hehe, min kløktige plan kunne ta form!

Så – ut på kjøkkenet igjen med mannen på slep. Finlesing av ingredienser og smeltemetoder egnet for Candy Melts. Vi ble enige om vannbad. Mannen har lest boka til og vært på kurs med Sverre Sætre, og med hans klisterhjerne ble jeg opplyst om sjokoladens egenskaper og hvor mange grader det burde være. (Jeg tror det var 74 grader, se – nå har jeg glemt det igjen. Jaja.)

Og hallelujah! Denne gangen fikk vi dekket de hersens kulene med henholdsvis hvit sjokolade på noen og melis på andre (jeg måtte bare prøve ut det, og de ble glattere). Neste gang skal jeg også sørge for å ha noe matfett (Delfiafett eller lignende) i huset, for å få litt tynnere konsistens på sjokoladen.

Hah… «neste gang» sa hun kjekt… Jeg er slett ikke 100% overbevist om at det blir noe neste gang på dette! Jeg tror aldri jeg har lagt ned SÅ mye arbeid for å få til noe bakverk som er SÅ lite – og som ikke engang smaker fantastisk. For det skal sies – cake pops smaker først og fremst søtt. Det er kakedeig og smørkrem og sjokolade og mer sjokolade. Om jeg skal prøve det igjen vil jeg teste med en annen kakedeig (her kan jeg med skam å melde innrømme at jeg brukte ferdige sitronkaker fra butikken… oioioio…. *smekk*). Dessuten vil jeg forsøke å tilsette noe bær eller annen syre i kakedeigen slik at det ikke blir bare søtt.

Men dere – nå må dere virkelig nyte de siste bildene – fruktene av hardt arbeid, masse bannskap, masse fliring og ekstremt masse søl!

I give you

CAKE POPS/»SUKKERSJOKK» BY LILLE SPRELL, MANNEN OG CATHRINE!


Share.

About Author

35 kommentarer

  1. hihi.. når sant skal sies, liker jeg bedre å bake ting som jeg bare rører sammen og ha i ovnen, eller ostekake.. Det koster ikke så mye energi..

    Fine ble de.. Flinka 🙂

  2. Å, kjære deg. En herlig fortelling som kanskje er mest herlig sånn i etterkant for dere dedikerte cace pops bakere. SÅ mye jobb!! Men så søte de ble til slutt:) Det hørtes ut som en samlende jobb; både deg, Lille sprell og mannen.

    • Jada, hele familien ble engasjert vettu – så det ble da egentlig mest moro! 😀 Men jeg gjør det helst ikke igjen med det første – med mindre Lille Sprell insisterer på flere «Sukkersjokk» da…

  3. Hvem hadde visst at å lage cake pops var så strabasiøst, haha! Godt at det ble noe ut av det til slutt, de så jo veldig søte ut 🙂

  4. Takk for at du fikk meg til å humre og le da jeg leste innlegget. 😀 Jeg kjente godt igjen følelsen av de store ambisjonene man er sikker på at man klarer på strak arm, men så blir det ikke så greit allikevel, men…..
    Sta? neida 😉
    Det BLE jo bra tilslutt.
    Var det mange som fikk dele på resultatet?

    • Lille Sprell fikk spise et par og så tok vi med resten til ungene på 17.mai-festen, så det ble stas det! 😀

      Jeg er nok ikke heeelt realistisk på ambisjonsnivået sjø… men jeg prøver å skjerpe meg!

  5. Hehehehe. Så fornøyelig – i sær siden du beskriver det med et stort glimt i øyet. Vel – her ble det bakt lavkarbomuffins med kakaosmørkrem. Vel og merke MUFFINS, ikke cupcakes. 😉 Selvtilfreds er jeg også, siden oppskriften var selvkomponert og kom ut ganske vellykket. (Men nok ikke i nærheten av hvor tilfreds du måtte være etter å endelig ha fått til kakekjærlighetene… )
    Jeg har forresten også forsøkt å smelte sjokolade i micro… med samme erfaring som deg. Tror nok smelting i micro er en myte. Her i huset er det iallfall vannbad som gjelder.

    • Ja, heretter blir det KUN vannbad altså! 😀 Nå har jeg lært!

      Det er jo veldig artig å prøve seg frem med ulike oppskrifter og søte saker, så jeg kommer nok ikke til å gi meg med det.

      Men neste gang blir det kanskje muffins i stedet! Kakaosmørkrem hørtes veldig godt ut.

  6. Så bra innsats dere la ned! De ble jo ganske så nasjonalfestlige til slutt. 🙂 Jeg har aldri prøvd meg på dette før, men synes at de er ganske så søte (i dobbel forstand). 😉

    Jeg lagde imidlertid en sjokolademousse fra bunnen av, i helgen, og det hele endte med at jeg ble kvalm, etter bare 3 skjeer. 😛 Ikke alt kan gå like glatt. Man lærer så lenge man lever. 🙂

    • Åååh, sjokolademousse!! Det er så godt det! Synd at du ble kvalm da. 🙁 Ble den for mektig?

      Mannen i huset påstår han lager veldig god sjokolademousse, kanskje jeg må spørre pent om han kan lage litt til meg! 🙂

  7. De ble jo kjempefine!
    Men så mye jobb og pes, dette vet jeg i hvert fall at jeg ikke skal forsøke meg på. Jeg har svært lite tålmodighet når det kommer til smådetaljer. Er veldig imponert over deg som orket dette! 😀

  8. Haha, utrolig bra innlegg! Jeg lo godt! Jeg har aldri hort om cake pops (selv om jeg bor i USA) men de Hello Kitty-kakene var jo nydelig, men sikkert utrolig vanskelig. Synes du/dere gjorde en flott innsats!

  9. HERLIG innlegg! Lo godt underveis her. Da fikk iallefall jeg bekreftet mine mistanker, som var nettopp det at dette er IKKE så lett som de skal lure oss til å tro! OG at de ikke smaker så godt som man kunne innbille seg! 😛 Jeg er fortsatt veldig «in Awww» over Bakerella! 😀

    Men jeg synes du kom godt ut av det til slutt, du fikk det til! 🙂 Fantastisk! 🙂 Og det med å våkne midt på natten fordi hjernen finner løsninger og det må ordnes mens man husker, dèt kjenner jeg GODT igjen! hehehehe… 🙂 Virkelig fine de siste altså! KleM <3

    • Ja, de får det til å se såååå lett ut, men det ligger nok noen timers arbeid bak altså! 😀 Og så får vi jo aldri se de som blir mislykka da hehe, legg merke til at de bare viser frem en 5-6 stykker om gangen…sikkert en grunn til det! 😉

  10. Herlig lesning! Jeg hadde definitivt gitt meg ved første hinder… Men du smyger deg opp klokka 05.00 om morgenen!?! Respect, sier no jeg 😀

  11. Ser ut til at det gikk ganske bra tilslutt, da!

    Tror aldri jeg hadde hatt tålmodighet til noe sånt. Men så liker jeg egentlig ikke søtsaker så veldig heller, og jeg har ingen unger å imponere. Man blir gjerne litt lat av denslags.

  12. Åååå fy søren, de var LEKRE !! Imponerende innsats, jeg hadde nok gitt opp på halvveien der gitt og nøyd meg med pekefingeren i glasuren 😉
    *megaimponert *

  13. Hihi de ble fine da:) Jeg er jo svak for alt som er rosa og Hello Kitty-relatert, men jeg må innrømme at jeg var mer fasinert av muffins med krem før annenhver fjortis skulle lage «cupcakes» og skrive om det etterpå… Jeg kaller det muffins igjen, jeg^^ *guilty pleassure*

  14. Jeg har smakt noen sånne en gang, men det var kremost i istede for smørkrem. Og de der hello kitty-greierne er sikkert laget i form. Det er helt greit å lese om mislykkede prosjekt (det er få som skriver om når de mislykkes, selv om det er like mye en opplevelse), det jeg heiet på deg gjennom de siste avsnittene.

  15. Pingback: » Jeg tenkte, jeg bakte, jeg vant!

Leave A Reply