Jeg leste på Aftenpostens sider i dag at terroristen ABB har sittet 10 timer i avhør i går.
10 timer med spørsmål og svar, hvor den siktede visstnok snakker og forteller.
Jeg synes synd på etterforskerne. Jeg tenkte på det i dag, hvordan er det å stå utenfor døra til det avhørsrommet og vite at du har mange, mange timer foran deg med denne terroristen? Å måtte sitte ansikt til ansikt med den personen som iskaldt meide ned barn og ungdom på Utøya. Å måtte se ham inn i øynene.
Det må være forferdelig tøft.
De er sikkert flere som deler på jobben, og de er jo profesjonelle. Men har de inni seg lyst til å reise seg, løfte den siktede opp etter kragen og brøle til ham?
Jeg synes de er utrolig tøffe som klarer å sitte så lenge med ham i avhør…
Og så er arbeidsdagen over, og de skal hjem til sine familier. Eller hjem til seg selv, alene. Hjem til en hverdag. Klare å legge fra seg – så godt som mulig – det de har fått servert av hans vrangforestillinger og «teorier» i løpet av dagen. Klare å hvile og tømme hodet før nok en dag der de må gå inn den døra for å sitte ansikt til ansikt med ham.
Jeg beundrer dem som klarer det.
8 kommentarer
Det gjør jeg også, det må være utrolig tøft. Uansett hvor mye man tenker at «det er bare en jobb», så kan det jo ikke være 100& mulig å bare forholde seg profesjonelt til det.
Nei, jeg tenker at det må gå inn på dem uansett. Og det må være fryktelig, fryktelig tøft!
All ære til dem som klarer å forholde seg til det her på en voksen og saklig måte. Jeg klarer det ikke.
Det krever sin mann/ kvinne / menneske å være aktør i en slik sak i et sivilisert rettssamfunn hvor gjerningsmannen har rettigheter og skal behandles humant.
Det virker som det er en tøff påkjenning/ balansegang å være gjerningsmannens forsvarer også.
(… til stede under alle forhørene)
Med de rystende grusomhetene som bakteppe, redsel for egen og familiens sikkerhet (forsvareren er medlem av Arbeiderpartiet), samt krav om profesjonell håndtering av mandatet.
I tillegg er det sannsynlig at han personlig kjenner til noen av de som er rammet pga partitilhørigheten.
Det er vel ikke tvil om dette er en rystende sak som må gjøre noe med de involverte…
Mener jeg leste et sted at forsvareren sa det holdt hardt å klare å være profesjonell noen ganger i denne saken?
🙁
Det er mange folk som kommer til å sitte igjen med sterke, varige, tunge inntrykk av denne saken.
Helt enig. Vi andre har problem med å få plass til søvn og hvile i hodet, selv med milevis og timevis avstand til handlingene
Jeg griner hver dag over dette, jeg! I begynnelsen forholdt jeg meg på kynisk avstand…..men det går ikke……i skrivende stund ringer klokkene for Johannes Udø……..jeg beundrer de som klarer å jobbe med denne saken. Håper de har gode nettverk rundt seg!
Politiet, advokater og de i nær berøring med dem får møte menneskets mørkere sider. Det må gjøre noe med dem. Man får være glad det finns de som tar de jobben også.