Hei du!
Dette minner meg om de vakreste soloppganger jeg noengang har opplevd…i Sharm El Sheik! Solen sto opp i løpet av ett minutt, og det var fantastisk. Er det fra Egypt eller i allfall Rødehavet dette også?
Jeg har forøvrig tittet innom hos deg noen ganger, og liker det jeg ser. Og så er du jo anbefalt både her og der! Vel fortjent!
Jeg har ME og er husbunden, og mest liggende i horisontalen. Dagene er ikke det de skulle vært, arbeidslysten driver meg til vanvidd! Jeg har jo lyst til å gjøre så mye og det å gjøre ingenting tar så kort tid…..
Og siden jeg så dårlig tåler pc, får jeg ikke kommentert så mye. Men jeg har lyst!
Disse bildene var nydelige, og det minnet meg virkelig om friskere tider… Tusen takk!
For et underlig og morsomt sammentreff da – for disse bildene er også tatt i Sharm el Sheik, i Hadaba-området hvis du er kjent der.
Tusen takk for hyggelige ord om bloggen. Det er godt å få slike tilbakemeldinger, for man trenger god feedback for at det skal være morsomt å blogge og å legge ned så mye tid i bloggen som jeg gjør.
Veldig kjipt å høre at du er så dårlig. 🙁 Jeg er mye husbundet, noe senge-/horisontalt bundet og noen ganger litt mer slik at jeg kan være med på noe sosialt, eller komme meg ut av huset i hvertfall. Det virker som om sykdommen svinger for meg helt fra å være relativt selvhjulpen i mange ting, til å bli helt pleiepasient bare på noen timer. 🙁
Hyggelig å ha deg i kommentarfeltet i alle fall! Jeg synes ikke du skal anstrenge deg for å skrive kommentarer siden du tåler PC så dårlig. Setter pris på kommentaren din her nå, men bare det å vite at folk leser er en stor, stor glede.
Hei igjen!
Visste jeg det ikke! Jeg har nesten like bilder, tatt fra hotellet som jeg ikke husker navnet på fra 1999. Jeg var der sammen med en god venninne, og vi hadde det utrolig. Hotellet lå forbi sykehuset på vei ut av byen iallfall. Nydelig. Så artig.
Og enda flere flotte bilder!
Jeg skulle ønske du ikke var så syk. Det er det verste med ME, at det ligger så fortvilt mange rundt omkring over hele verden som sliter med dette.
Jeg er sååååå frustrert over de som ikke blir trodd, hvem kan tro at noen velger å ligge urørlig i et rom. Ungdommer som ser nettopp ungdomstiden gli forbi. Stakkar unger sier jeg bare!
Selv har jeg mye som holder meg oppe i livet mitt, og det har hjulpet meg mye å ha godt humør. Pluss mye annet. Akkurat som deg veksler jeg mellom å greie litt, til å ligge langflat. Da blir jeg noen ganger litt redd for å bli totalt ødelagt igjen. Å ligge stille i et mørkt rom passer liksom ikke for meg……..En tid var jeg sikker på at det var jeg som ville finne ut hvor lang tid det ville ta å bokstavelig talt kjede seg i hjel!
Og legene som tror vi velger dette selv,de må da tro vi er sprø og/eller late. Eller ka i all verden de tror. Grrrr!
Men en dag, kjære deg, vil de finne ut av det her også. Da tar vi oss en tur til Sharm el sheik eller til Langtvekkistan!
Da skal jeg hive rullestolen og kjøre veteranbil! I steden for den digre jeg har nå. Det har tatt meg flere år å akseptere at rullestolen hjelper meg, og jeg er jo helt avhengig av den også.
Sist jeg var hos legen måtte jeg avbryte timen fordi jeg ble for dårlig! Da sa jeg til henne at jeg er visst for syk til å være hos legen…. Det gikk inn, så jeg. Jeg skal snart på en halvtimes ultralyd av hjertet, og gruer meg noe helt forferdelig.
Hvordan gjør du det hos tannlegen? Det er en utfordring jeg må takle, har bare vært der en gang på fem år. Da trakk jeg en tann, og ble kjørt hjem i ambulanse fordi jeg ikke tålte bedøvelsen. Hva skal man si til slikt.
Alt er så usikkert, og jeg som er så tøff!!!
Jaja, da ble det noen ord. Jeg er forresten 54 år, bor nå hjemme i Møre og Romsdal etter endel år helt i nord. Det er heldigvis bare jeg og mannen min pluss verdens skjønneste pus, så jeg slipper ansvar for barn. De er heldigvis voksne og vel så det. Jeg har hatt dårlig helse hele mitt voksne liv, jeg tror en stor årsak er amalgam, og jeg vet prognosen er dårlig for slike som meg. Men det får være, bare jeg blir litt bedre så jeg ikke må ha mannen min i nærheten hele tiden.
Vel, da får vi holde ut litt til,—enig? Du er så flink med bloggen din at jeg er helt overgitt. Supert at slikt kan gi deg glede. OG være til så stor nytte. Tross ME, men husk: også PÅ GRUNN AV nettopp din ME! Slik hjelper du oss andre. Verdighet og å føle seg til nytte er essensielt for oss mennesker. Så jeg er glad du kan føle disse tingene. God klem fra meg!
Hehehhe, så det er ikke bare jeg som er alvorlig redd for at det går an å kjede seg ihjel altså, godt å vite! 😉
Ja, den her bloggen her har virkelig vært en «redning» for meg i denne sykdommen. En ting er dette å kunne ha et sted å skrive om både det ene og det andre enten det er tanker eller hverdagsliv eller viktige ting som skjer i ME-forskningen.
Men det som er viktigere er selvfølgelig MENNESKENE – jeg har møtt SÅ mange flotte mennesker via dette å være så aktiv på nett, og fått både nye, gode nettvenner og folk jeg nå av og til møter utenfor datamaskinen når jeg klarer det! 😀 Det er kjempeherlig!
Dessuten føler jeg meg utrolig heldig som får lov til å ta del i denne kunnskapsutvekslingen som foregår på nett mellom pasienter, pårørende og helsepersonell – hvor ville jeg vært i dag uten den??
Har sett du har mange fine bilder både av oppganger og nedganger på bloggen din Mormor! 🙂 Alltid et godt ord fra deg hver morgen, det er kjempehyggelig!!
10 kommentarer
Vakkert! Ha en veldig god dag du også 🙂
Tusen takk Ida! 🙂 Håper du har det bra!
Og med palmer i bakgrunnen 🙂
Jaaa… liker palmer!
Hei du!
Dette minner meg om de vakreste soloppganger jeg noengang har opplevd…i Sharm El Sheik! Solen sto opp i løpet av ett minutt, og det var fantastisk. Er det fra Egypt eller i allfall Rødehavet dette også?
Jeg har forøvrig tittet innom hos deg noen ganger, og liker det jeg ser. Og så er du jo anbefalt både her og der! Vel fortjent!
Jeg har ME og er husbunden, og mest liggende i horisontalen. Dagene er ikke det de skulle vært, arbeidslysten driver meg til vanvidd! Jeg har jo lyst til å gjøre så mye og det å gjøre ingenting tar så kort tid…..
Og siden jeg så dårlig tåler pc, får jeg ikke kommentert så mye. Men jeg har lyst!
Disse bildene var nydelige, og det minnet meg virkelig om friskere tider… Tusen takk!
Hei Vicky!
For et underlig og morsomt sammentreff da – for disse bildene er også tatt i Sharm el Sheik, i Hadaba-området hvis du er kjent der.
Tusen takk for hyggelige ord om bloggen. Det er godt å få slike tilbakemeldinger, for man trenger god feedback for at det skal være morsomt å blogge og å legge ned så mye tid i bloggen som jeg gjør.
Veldig kjipt å høre at du er så dårlig. 🙁 Jeg er mye husbundet, noe senge-/horisontalt bundet og noen ganger litt mer slik at jeg kan være med på noe sosialt, eller komme meg ut av huset i hvertfall. Det virker som om sykdommen svinger for meg helt fra å være relativt selvhjulpen i mange ting, til å bli helt pleiepasient bare på noen timer. 🙁
Hyggelig å ha deg i kommentarfeltet i alle fall! Jeg synes ikke du skal anstrenge deg for å skrive kommentarer siden du tåler PC så dårlig. Setter pris på kommentaren din her nå, men bare det å vite at folk leser er en stor, stor glede.
Skal se om jeg ikke klarer å få lagt ut noen flere bilder av soloppgangen i Sharm som du kan se på i mellomtiden: https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150403112806043.412360.716966042&l=0c5a42a3ef&type=1
Med ønske om riktig gode dager!
Hei igjen!
Visste jeg det ikke! Jeg har nesten like bilder, tatt fra hotellet som jeg ikke husker navnet på fra 1999. Jeg var der sammen med en god venninne, og vi hadde det utrolig. Hotellet lå forbi sykehuset på vei ut av byen iallfall. Nydelig. Så artig.
Og enda flere flotte bilder!
Jeg skulle ønske du ikke var så syk. Det er det verste med ME, at det ligger så fortvilt mange rundt omkring over hele verden som sliter med dette.
Jeg er sååååå frustrert over de som ikke blir trodd, hvem kan tro at noen velger å ligge urørlig i et rom. Ungdommer som ser nettopp ungdomstiden gli forbi. Stakkar unger sier jeg bare!
Selv har jeg mye som holder meg oppe i livet mitt, og det har hjulpet meg mye å ha godt humør. Pluss mye annet. Akkurat som deg veksler jeg mellom å greie litt, til å ligge langflat. Da blir jeg noen ganger litt redd for å bli totalt ødelagt igjen. Å ligge stille i et mørkt rom passer liksom ikke for meg……..En tid var jeg sikker på at det var jeg som ville finne ut hvor lang tid det ville ta å bokstavelig talt kjede seg i hjel!
Og legene som tror vi velger dette selv,de må da tro vi er sprø og/eller late. Eller ka i all verden de tror. Grrrr!
Men en dag, kjære deg, vil de finne ut av det her også. Da tar vi oss en tur til Sharm el sheik eller til Langtvekkistan!
Da skal jeg hive rullestolen og kjøre veteranbil! I steden for den digre jeg har nå. Det har tatt meg flere år å akseptere at rullestolen hjelper meg, og jeg er jo helt avhengig av den også.
Sist jeg var hos legen måtte jeg avbryte timen fordi jeg ble for dårlig! Da sa jeg til henne at jeg er visst for syk til å være hos legen…. Det gikk inn, så jeg. Jeg skal snart på en halvtimes ultralyd av hjertet, og gruer meg noe helt forferdelig.
Hvordan gjør du det hos tannlegen? Det er en utfordring jeg må takle, har bare vært der en gang på fem år. Da trakk jeg en tann, og ble kjørt hjem i ambulanse fordi jeg ikke tålte bedøvelsen. Hva skal man si til slikt.
Alt er så usikkert, og jeg som er så tøff!!!
Jaja, da ble det noen ord. Jeg er forresten 54 år, bor nå hjemme i Møre og Romsdal etter endel år helt i nord. Det er heldigvis bare jeg og mannen min pluss verdens skjønneste pus, så jeg slipper ansvar for barn. De er heldigvis voksne og vel så det. Jeg har hatt dårlig helse hele mitt voksne liv, jeg tror en stor årsak er amalgam, og jeg vet prognosen er dårlig for slike som meg. Men det får være, bare jeg blir litt bedre så jeg ikke må ha mannen min i nærheten hele tiden.
Vel, da får vi holde ut litt til,—enig? Du er så flink med bloggen din at jeg er helt overgitt. Supert at slikt kan gi deg glede. OG være til så stor nytte. Tross ME, men husk: også PÅ GRUNN AV nettopp din ME! Slik hjelper du oss andre. Verdighet og å føle seg til nytte er essensielt for oss mennesker. Så jeg er glad du kan føle disse tingene. God klem fra meg!
Hehehhe, så det er ikke bare jeg som er alvorlig redd for at det går an å kjede seg ihjel altså, godt å vite! 😉
Ja, den her bloggen her har virkelig vært en «redning» for meg i denne sykdommen. En ting er dette å kunne ha et sted å skrive om både det ene og det andre enten det er tanker eller hverdagsliv eller viktige ting som skjer i ME-forskningen.
Men det som er viktigere er selvfølgelig MENNESKENE – jeg har møtt SÅ mange flotte mennesker via dette å være så aktiv på nett, og fått både nye, gode nettvenner og folk jeg nå av og til møter utenfor datamaskinen når jeg klarer det! 😀 Det er kjempeherlig!
Dessuten føler jeg meg utrolig heldig som får lov til å ta del i denne kunnskapsutvekslingen som foregår på nett mellom pasienter, pårørende og helsepersonell – hvor ville jeg vært i dag uten den??
STOR klem til deg også!!
Flere enn meg som liker å fotografere soloppganger?
Nå ja, jeg liker å fotografere når solen går ned, også.
Lekre bilder.
Ha en god dag 🙂
Har sett du har mange fine bilder både av oppganger og nedganger på bloggen din Mormor! 🙂 Alltid et godt ord fra deg hver morgen, det er kjempehyggelig!!
Håper dagene dine er gode!