Da jeg våknet i morges lå jeg en stund i senga og tenkte, og jeg kom frem til at jeg skulle stå opp og slette det forrige blogginnlegget mitt.
Jeg skrev det tross alt i en «fortvilelsens rus» i går kveld, og var ikke sikker på om det kom frem riktig hvordan jeg ville sette ord på vanskelige følelser. Jeg var redd for at noen skulle ta det som en personlig kritikk mot dem, at noen skulle bli lei seg eller at det bare ble sett på som sytete.
Men da jeg kom meg til PCen og fikk åpnet Facebook og bloggen, så jeg alle de fine kommentarene fra dere under bloggposten. Jeg så at mange av dere delte innlegget på Facebook og sa at jeg hadde klart å sette ord på noe vanskelig. Dere har sagt at slike «brøl» kanskje trengs, for å formidle hvordan det er å leve med ME.
Så da kan jeg jo ikke slette posten. 🙂 Ikke med så flotte tilbakemeldinger fra dere flotte medmennesker!
Vit at dere snudde starten på min dag fra litt sånn halvdårlig til glad og lettrørt. <3
Så er det også sånn at vi har gått inn i oktober. (Ikke september, slik jeg hevdet et annet sted… *kremt*). For hvert månedsskifte prøver jeg å gi en liten hyllest til dere som er her inne på bloggen og kommenterer.
I september har det vært mange fine kommentarer og besøk her, og de topp fem som skiller seg ut med flest kommentarer er:
1. Helene
2. Anna-Lena
4. Rudolfine
5. Vicky
Fordi dere har gjort meg så glad i dag, har jeg lyst til å gjøre noe hyggelig tilbake. Jeg får nok ikke gledet alle, men vil gjerne at Helene som er forrige måneds toppkommentator tar i mot en smykkegave fra meg. 🙂 Hvis du går inn på smykkesiden min, kan du velge deg et smykke, ring eller ørepynt du har lyst på, så skal jeg sende det til deg. Detaljene tar vi på e-post!
(PS: Jeg kan ikke love like fin innpakning som på illustrasjonsbildet…)
Og til dere andre – jeg har en «give away» på noen morsomme smykker på gang også, så det er bare å følge med på bloggen. 🙂
24 kommentarer
Nei,nei,nei – du må IKKE slette! Tror gårdagens bloggeord er gjenkjennelige for mange!
Takk for at du sier det, Bambi!
Åh, så glad jeg er for at du ikke slettet bloggposten! Den er så bra skrevet og veldig gjennkjennelig. Den der etterskuddsfølelsen er vemmelig. Takk for at du satte ord på det!
Tusen takk Anira!
Gårsdagens post leste jeg nå – takk for at du evner å sette språk på avmaktsfølelsen og omgivelsenes velkjente (og velmente) fraser. Underliggende forventninger, det usagte er også der som en ‘vondt’.
Vanskelig å stadig være på etterskudd, vanskelig å bevare selvtilliten. Eller kanskje verdigheten? Ofte er det best å trekke seg tilbake, late som ingenting. Finne på unnskyldninger. Gjøre seg mindre sårbar. Men du sier det som det er.
Takk Lisa!
Det ville vel vært rart om vår situasjon ikke setter sitt preg på selvfølgelse, selvbilde og verdighet på en eller annen måte. Vi må jo skjerme oss på så mange måter, holde tilbake, vi får jo ikke utfoldet oss? Det er vel også viktig for mennesker generelt å speile seg i andre mennesker, det blir det jo ikke så mye av når man blir isolert en del. Kanskje ikke rart man føler seg litt «sær» innimellom? 🙂
Neida Cath – du e da ikke aleina om den frustrasjonen…
Æ trur nu at mange av vennene dine vet ganske så godt at du e rammet av en sykdom som er den største berg- og dalbanen de ikke engang hadde turt å fære med…
Ikke mye trøst og si at den fasen av sykdommen e også den vanskeligste, fordi vi vil så mye mer enn kroppen evner -ja og ikke forstår mange det heller.
Til og med mæ kunne jo ikke skjønne det – men var jo for syk, men i etterpå-klokskapens lys så fatta jo også æ at det e ulike funksjonsgrader – æ har jo vært igjennom de – bare at æ visste jo ikke.
Når til og med oss ikke forstår – kordan skal da andre forstå??
🙂 og så ville vi helst vært frisk i går – og vi vet at det kanskje finnes en medisin som kan gjøre mange mere funksjons-evnebar. Nu har det blitt frusterende å måtte vente….
…men vi har jo ikke valg – vi må jo det! Så da e det lov å være beskrivende sint som flere kjenner sæ igjen i……….. hehe – jepp du skriver bra i sinna-modus må sies sjø!!!
。 ღ˛° KLÆM ˚ .ღ 。
Ja, du peker på noe her, at det nesten er vanskeligere når man klarer litt, men kjenner begrensningene som jernbånd rundt livet. Hver «fase» har vel sine spesielle utfordringer vil jeg tro.
Livet tikker jo avgårde det, så den medisinen bør farsken meg begynne å komme snart!! 😀 😀 Ellers blir det mange flere innlegg i sinna-modus!!
<3
Med gårsdagens innlegg satte du så fint ord på frustrasjonene, grensene, utfordringene ME gir i hverdagen.
TAKK!
Takk for at du sier det! 🙂
Etterskudd…. Det finnes en grunn til at akkurat jeg interesserer meg for Simple Living.
Håper dagen idag er god for deg.
Takk for gode ønsker Anna-Lena! 🙂
Ja, Simple Living.
Det er nettopp fordi du tør og evner å vise frem dine svake og skjøre sider med en så sterk og følsom innlevelse, likevel uten å være for utleverende, at du blir Den fineste bloggeren!
Nå ble jeg rørt! 🙂 Takk!
Nei, ikke slett den, du er så flink til å sette ord på dette, og budskapet må spres! Tror det er vanskelig for de som ikke er syke å forestille seg hvordan det er å ha det slik år etter år – og ikke vite når/om noen gang man kan få kreftene til å strekke litt lenger igjen.
Takk for en blogg som deler både gode og vonde dager med oss som leser!
Takk for oppmuntringen nofu! 🙂 Jeg slettet ikke jeg. Er glad for det nå!
Godt at du ikke sletter.
Det er noen ganger jeg har lest en bloggpost hvor utgiveren har fått «bondeanger» etterpå og slettet. Så når jeg har lett, har jeg ikke funnet den igjen. (egoist som jeg er, ser jeg det fra min synsvinkel, vet du)
Det er noen poster som rører ved sider jeg ikke har kjent på, på en god stunde.
De ekte og levende bloggpostene, med innhold som viser både det gode og det vonde, er de beste å lese.
Lykke til videre 🙂
Mormorklem 🙂 Du er fortsatt et solskinnsmenneske 🙂
Tusen takk Mormor! 🙂
De ekte og levende postene ja… de som kommer rett fra hjertet er de som blir mest lest, det ser jeg jo. Det sier også noe om hva folk responderer på – det man kjenner seg igjen i, det som setter ord på noe en har tenkt.
Godt å høre at du ser på meg som et solskinnsmenneske – jeg ER jo egentlig det! 😀
…og med dette kommentarfeltet beviser dere jo bare en gang for alle hvorfor dere er de aller beste leserne! <3
Tusen takk, og beklager at jeg ikke får svart dere hver og en nå. Har lest og gledet meg over fine innspill i hele dag, og setter STOR pris på det. 🙂
Har vært litt dårlig i det siste og ikke fått fulgt med helt og skjønner at den siste bloggen må leses etterhvert. Er på høstferie med familien og må nok ta det igjen senere, men ville bare takke for at jeg ble nr 1 🙂 gleder meg til å finne ett smykke hos deg – takk vakre du 🙂 nå ble jeg så glad!
klem fra Helene
Kjære Helene, håper at du har hatt en strålende høstferie!! 😀
Det gleder meg at du ble glad for smykkegaven, jeg har planene klare nå og håper kreftene kommer så jeg kan sette i gang snart.
Klem tilbake! 🙂
Kjekt å vera blant dei faste gjestene dine, – fordi du stadig overrasker.
Takk! 🙂
og ikke fått fulgt med helt og skjønner at den siste bloggen må leses etterhvert. Er på høstferie med familien og må nok ta det igjen senere