Skriving som distraksjon.

11

writing_by_Hajnesz

«Writing» by Hajnesz @ Deviantart

Det er noen dager, av de som ikke er blant de beste, hvor skriving er en god distraksjon.

Da har jeg bare lyst til å la fingrene løpe av gårde over tastaturet, uten egentlig å ha mye struktur eller noen plan for hva jeg skal skrive. Ofte tar jeg tak i gamle kladd-innlegg til bloggen, sjelden tekster som krever mye bearbeidelse, analyse eller har noen form for tidsfrist.

Det handler om å få sporet tankene over på noe annet, noe lystigere og lettere, og derfor hender det at jeg kanskje blogger om neglelakk eller fine minner på dager der tankene lett ville gått «to the dark side».

Det er vel også en form for mestringsstrategi.

Fordelen er at man etter en slik dag faktisk kan sitte igjen og ha produsert tekst som kan brukes til noe en dag, enten det er et blogginnlegg eller noe man kan sende fra seg til noe annet.

Faren er at man faller for lysten til å bare lempe ut alt det som ikke er bra, for da er noe av poenget med å bruke skrivingen som distraksjon borte. Etter å ha produsert en håndfull blogginnlegg på den måten, kjenner jeg etter hvert at det meste er sagt. Så kan jeg vel få behov for å si noe lignende igjen, bare ikke akkurat nå.

Jeg synes «skriving som terapi» er et ok begrep, men det må romme noe mer enn bare beskrivelser. Kan man styre tankene bort fra plager en liten stund, kan man rett og slett gjøre det litt lettere, ved å klare å engasjere seg i noe annet, selv om det bare er «overflatisk fjas»? I så fall har det gjort sin hensikt.

Det er jo ikke alltid det holder å konsumere noe, bøker eller filmer for eksempel, som distraksjon. Lysten og trangen etter å produsere finnes der i rikt monn også, og selv om det å holde en tidsfrist eller tvinge frem konsentrasjon når det ikke finnes er vanskelig, så går det likevel an å produsere noe, enten man kommer til å bruke det til noe eller ei.

Kvaliteten kan jo selvfølgelig være varierende.

Svært mange jeg kjenner som har en kronisk lidelse (og legg merke til at vi her snakker om folk som ja, lider), er opptatt med en eller annen form for kreativ hobby. Det er som om vi tørster etter gode impulser til hjernen, kan man si. Farger, teksturer, skrifttegn på rekke og rad over en skjerm, bilder og foto som gode minner.

Når jeg ligger i sofaen ser jeg rett på to digitale fotorammer som står på en skjenk i stua. Det er få jeg kjenner som bruker slike digitale fotorammer, men for meg er de helt uunværlige. Med noen minutters mellomrom tikker det frem enda et godt minne fra gode dager. Jeg liker å tro at jeg på den måten forer hjernen min med påminnelser om det som faktisk har vært bra, de opplevelsene jeg faktisk har fått med meg. I det ligger også håpet og forventningen om nye, gode dager.

Share.

About Author

11 kommentarer

  1. Å så fint du skriver – som vanlig 🙂 ikke alltid lett å følge det du skriver – jeg bruker også ofte å skrive av meg ting, smerter, føleleser og tanker. Det er godt å få de ut av og til selv om man ikke bruker det til noe spes. Sånn digital fotoramme var lurt – vi ga en gang slike til besteforeldrene i familien med minner fra de og barnebarna. Tror desverre ikke de brukes. Ja, jeg tror også at de fleste kronikere har noe kreativt ved siden av. Du har jo flotte neglelakk innlegg og smykker! Jeg holder meg til pynting av kaker. Deilig å ha noe som bare er godt for en innimellom. Skal jammen tenke litt mer på å skaffe oss selv en slik fotoramme! Takk for tips 🙂

  2. På ekstra dårlige dager må jeg også anstrenge meg for å fremkalle de gode minnene og de enkle gledene enten digitalt eller analogt. Jo enklere jo bedre. Farger ig estetikk er deilig. Har noen gang fundert på om de friske som leser statusene mine på FB tror jwg er overfladisk eller såre naiv som bryr meg om banaliteter, men som kronisk syk må det meste forenkles ! Og jeg lar meg begeistre av det mange kaller ubetydeligheter.
    Som kronisk syk med mange fysiske plager ee man i et mørke. Jeg vil jo ha fri fra meg selv, ikke blu ytterligere fanget. .. for å synke dypere. .

    • Jeg har faktisk fått passet mitt grundig påskrevet av FB-venner som både overfladisk og fjasete. 😉 Det plager meg egentlig lite, for de vet jo ikke hvor viktige «ubetydelighetene» kan være.

      Det var en gang i livet jeg også la hodet på skjeve og tenkte om andre at «skulle de ikke kunne bruke tiden sin på noe mer interessant enn dette?». Vel, enhver må finne _sitt_ lys i mørket, det har jeg skjønt. Det som er lite for deg, kan være veldig stort for meg.

      Så ja, noen ganger skriver jeg bare for å skrive, og det trenger ikke være om noe viktig.
      Og mange ganger blir jeg veldig glad over nye neglelakker og annet fjas, selv om ingen andre enn meg får sett det «i bruk».

      Jeg vil også «ha fri meg selv». Ingen som ligger med store smerter har lyst til å bare være i den sorte smerteboblen, vi vil ha lys og glede, selv om det betyr at vi må få det på måter som for andre er «banaliteter», siden kreftene ikke strekker til på annet vis.

      «Når jeg føler meg litt nedfor, går jeg meg en tur i skogen,» er et velmenende og velkjent råd jeg får av og til. Vel, for meg er ikke skogen alltid (nesten aldri) innen rekkevidde, så da må jeg finne noe annet. Heldige er de som slipper å forholde seg til de begrensningene!

  3. Føler mye av det samme som deg. Å skape gir mestringsfølelse og får tankene over på noe positivt. Jeg skriver også på en måte av meg en del smerte – om du forstår. Og av og til kan det jeg har skrevet brukes i en eller annen sammenheng senere.
    Andre dager er det symaskin eller strikkepinner som gir meg den gode følelsen. For å greie å skape god livskvalitet i de periodene man ikke kommer så mye ut, er det viktig å finne sine egne sterke sider og pleie dem.
    Takk for godt innlegg 🙂

  4. Friskriving funker som bare det! Og ja, det å få ting ut er noe helt annet enn å konsumere. Kall det terapi, kall det hjernetrim, kall det hva du vil. Selv bruker jeg teknikken som oppvarming til mer målretta produksjon. Starter egentlig alt som er lenger enn en vanlig mail med fem minutter «bootup».

  5. Å skrive er et godt knep for bedret livskvalitet, men som du sier er det ikke likegyldig hva man skriver. Jeg synes det fungerer godt å skrive som jeg føler det og ikke gjøre for mye for å få fram spesielle tekster. Noen ganger må jeg bare får ut noe før jeg kan gjøre det jeg helst vil.

    Skriving har absolutt sin funksjon!

    Og jeg er glad for at du bruker bloggen din til dette, for jeg liker å lese deg!

    • Takk for en hyggelig kommentar! 😀

      Jeg tror ikke det alltid er bra å legge for mye bånd på seg når en skriver, men det er jo ikke alt som blir publisert da…

      Jeg liker også å lese deg, så gjensidig glede og nytte der! 😀

Leave A Reply