Det blir en del mikroblogging.

8

Vi har fått så mange kanaler i sosiale medier å uttrykke oss på, og bloggen lider under det.

Jeg kjenner at terskelen for å ta frem laptopen og skrive et skikkelig blogginnlegg, eller til og med bare iPaden, er litt høyere enn før.

I stedet blir det ofte til at jeg deler en sak på Facebook, med en kommentar eller utheving av et sitat jeg synes var spesielt interessant. Slikt brukte vi bloggene til før, da jeg begynte å blogge. Og diskusjonene gikk også der, på bloggene, frem og tilbake. Nå kommer det noen likes og kommentarer, men siden mange deler den samme saken på forskjellige sider og profiler, er det ikke like lett å holde oversikt over diskusjonene. Ofte har jeg havnet i flere kommentartråder om samme sak.

Her er et eksempel på det jeg kaller mikroblogging, fra Facebooksiden til denne bloggen:

SerendipityCat Mikroblogging

Det er så enkelt vet du, bare å klikke på en knapp for å dele videre og som her lime inn et sitat fra saken. Så kan man se at den når alt fra noen hundre til flere tusen personer, via deres feed, og at den blir delt videre.

På Facebooksiden til bloggen deler jeg alle typer saker jeg kunne ha blogget om tidligere: Teknologi, sosiologi, mote, neglelakk, ME-saken, forskning og så videre. I tillegg har jeg et opplegg der jeg anbefaler artikler og blogger jeg har lest, det har jeg satt opp via min RSS-leser på iPaden og www.ifttt.com, en tjeneste jeg anbefaler alle som vil knytte ulike sosiale medie-kanaler sammen for orden og deling å sjekke ut.

Dermed kan jeg gjøre noe så enkelt som å trykke på en knapp mens jeg leser en interessant artikkel, og vips går det automatisk ut en link på Facebook-siden. Snedig! 😀 Og veldig lettvint.

Antallet ME-poster har også sunket på bloggen, og også her blir det mer og mer mikroblogging, spesielt på Facebook-siden ~ ME-nytt~ Det er der jeg deler alt jeg finner jeg synes er viktig av nyheter om ME, forskning, medieoppslag osv.

MENytt Mikroblogging

 

Noen ganger klarer jeg også å få oppsummert hva forskningsartikkelen handler om med noen få ord, også dette er noe jeg ville ha brukt bloggen tidligere, men det er så mye mindre arbeidskrevende for meg å bare gjøre det via Facebook mens jeg leser om forskningen.

Dermed er ikke spredningen av informasjon blitt noe mindre, kanskje heller mer, men det blir mindre av de lengre artiklene med mine egne refleksjoner og drøftinger.

Det er også litt synd for de som ikke er på Facebook, for det er der det virkelig skjer når det gjelder å følge med på ME-saken nå. I grupper, på sider, det er der informasjon og kunnskap deles og diskusjonene foregår. For noen kan kanskje det å opprette en konto på Facebook bare for å lese, være en lur løsning. Jeg ser også mange pårørende som følger med og engasjerer seg på vegne av syke familiemedlemmer.

Jeg har gjennom de årene jeg har vært «på nett» og engasjert i ME-saken sett en forflytning av hovedtyngden av diskusjonen: Først fra forum og ut i blogger. Forumene eksisterer fortsatt, men jeg tror nok ikke de er i nærheten av å være like aktive som før. Bloggingen om ME hadde sin «storhetstid» som toppet seg rundt 2009-2012 vil jeg si, etter det har veldig mye av aktiviteten flyttet seg inn på blant annet Facebook. Såklart er det mye blogging om ME enda, men ikke i nærheten av det det var, og på en litt annen måte.

Selv har jeg for det meste hoppet av diskusjonene på Twitter (@catwesterby), det blir for mye å følge med på og jeg synes ikke 140-tegns-formatet er så interessant å diskutere ME på. Det er dessuten blitt mye kverulering og tildels hets av ME-pasienter av noen «Twitter-personligheter», og jeg orker det bare ikke mer. Nå bruker jeg Twitter til å dele saker jeg synes er interessante, både om ME, men også om mange andre ting, og svarer og snakker litt med folk innimellom.

På Instagram (@catwesterby) har jeg valgt å ha ME-fri sone, der vil jeg bare ha hyggelige bilder jeg kan kose meg med og bruker kanalen til å dele positive ting som skjer.

Det skal bli spennende å se hvordan sosiale medier utvikler seg videre og om blogger som dette er interessant å holde på med og følge om noen år. Ikke er jeg reklamefinansiert og ikke er jeg tilknyttet noe proft «bloggnettverk», men jeg har jo tenkt at dette lille hobbyprosjektet mitt skal få leve en stund til. Selv om denne bloggen må sies å være en slags hybrid – ikke er det en dagboksblogg, men noen ganger skriver jeg om hva som skjer i livet. Ikke er det en fagblogg, men innimellom skriver jeg om forskning, ME-forskning, ME-sak. Ikke er det en moteblogg, men det kommer en del innlegg om neglelakk og slikt også. Heh. 😀 Man kan vel kalle det litt for enhver smak?

Jeg følger fortsatt mange blogger, men med antallet kanaler i sosiale medier så merker jeg at det blir mindre og mindre tid til å lese andres blogger også. Ofte er det de innleggene som utmerker seg og blir delt mye på for eksempel Facebook som virkelig blir lest, mens de andre rekker å rase nedover i feeden min og ut av RSS-lista før jeg har sett dem.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tenker på dette nå. Det hele føles mer fragmentert enn tidligere, men likevel har jeg god kontakt med mange jeg møter via min tilstedeværelse på nett. Vi lever i alle fall i spennende tider, det skal være sikkert. 🙂

 

Share.

About Author

8 kommentarer

  1. Hm … jeg håper at dette med å blogge og å fordype seg i et stoff, ikke opphører helt eller bare blir et «glamfenomen».
    For noen ganger er bloggformatet det rette.
    KLem 🙂

  2. Fin post, Cathrine. Det sosiale landskapet endrer seg hele tiden. Et spørsmål til deg… Tror du terskelen for å skrive lengre innlegg bare har å gjøre med det at vi bruker nettbrett og mobil eller er det en trend at vi vil klikke på «liker» fordi det et lettvint og tar mindre tid. Hvis feks 2 i 1 løsninger, nettbrett og pc med «innebygget» tastatur erstattet nettbrettene tror du vi da ville følge trenden i dag eller gå tilbake til å skrive mer slik det var for 2-3 år siden? Hatt endringene kommet for å bli?

    • Det tror jeg du har helt rett i. Det er en større terskel for å kommentere på blogger fra mobile enheter, det oppleves rett og slett som mer klønete.

      Legg til at mange bloggportaler har en eller annen form for innlogging eller godkjenning av kommentaren før den kan publiseres, og du har såpass mange tastetrykk at folk hopper over den.

      Jeg tror også at mange går for en «like» eller en kjapp deling av linken som en anerkjennelse av at det er bra skrevet, uten at det havner flere kommentarer på bloggen av den grunn. Men det fører jo som regel til at det blir lest av flere.

      Spørsmålet om det vil bli lettere med innebygget tastatur (fysisk da, ikke på skjerm) er jeg usikker på. Det jeg tror er at vi nå venner oss til å sveipe innom så mange forskjellige sosiale medier i løpet av en dag eller uke, at det å sette seg ned og virkelig skrive lengre tekster blir noe for spesielt interesserte.

      Der vil nok nisjebloggerne fortsatt trives tror jeg.

      Men vi ser jo også at det nå er «mikrobloggere» som f.eks. BARE bruker Instagram som får flere tusen følgere. Et bilde og litt tekst.

      Jeg tror at vår oppmerksomhet blir mer og mer fragmentert (informasjonsoverload) og at det ikke er så lett å reversere.

  3. Visste ikke at denne bloggen også har en facebookside, vil gjerne følge den, men får ikke lagt den til i feedly – noen som vet hvordan man gjør det? (jeg har ikke facebookkonto altså)

    • Mener du å legge til RSS-feeden til Facebooksiden i Feedly?

      Det vet jeg faktisk ikke om går lengre. Før så kunne man bruke fremgangsmåten slik det er beskrevet i denne artikkelen: https://blog.dlvrit.com/2015/01/how-to-find-facebook-rss-feed/

      Men de har også skrevet: «UPDATE: Facebook has decided to stop supporting RSS feeds of page content. The above URL will no longer return data. When a fix is in place, we will update the post.»

      Det er i så fall veldig synd, for jeg har selv hatt glede av å lage RSS-feeder fra viktige Facebook-sider jeg følger med på.
      Men FB vil vel at vi skal være PÅ FB da…. 🙁

  4. Ja, det er nok FB som er skurken – for nå har også de RSS-feedene jeg hadde med over fra gode gamle google-reader forsvunnet i løpet av sommeren (og jeg som bare trodde folk tok ferie). Da må jeg vel bare huske på å klikke meg innom av og til, men det er jo mye mer praktisk å ha alt på ett sted. Gledet meg over at det var litt liv her på bloggen igjen, men så begynte jeg jo å lure på om det ikke var noe nytt på ME-nytt … så nå må jeg prøve å henge med igjen!

    • Det stemmer det, jeg gjorde et søk og det skjedde i slutten av juni at Facebook rett og slett tok bort muligheten til å lage RSS-feeds av FB-sider.

      Jeg mener det er helt håpløst av dem. Vel skjønner jeg at de vil ha all aktivitet _inne på Facebook_ på grunn av annonsørene. Samtidig så er jeg overbevist om at det at folk kunne følge en FB-sides RSS-feed førte til MER aktivitet på siden, ikke mindre. Fordi de fleste som er opptatt av et tema følger både blogger og FB-sider osv., og det å kunne samle informasjonsstrømmen gjorde at man lettere fikk med seg det som var interessant.

      Det Facebook vil nå er at vi skal lage slike «Interesselister» eller «Interest lists», men det er ikke det jeg vil!

Leave A Reply