Det er de uventede hendelsene som velter alt

3

Man kan si så mye man vil om energiøkonomisering og å ikke gjøre mer enn 70% av det man har krefter til, men alle ME-pasienter vet at det kommer uventede hendelser som raserer planen.

En forkjølelse du ble smittet av fordi noen ikke var friske da de kom på besøk. Plutselig oppstart av gravearbeid utenfor huset med så høyt lydvolum at du er utslitt før klokka 09.30.

Eller som i dag: Feil på oppvaskmaskina!

Jeg visste at det ikke var noen stor feil – man har da tross alt Google og kan sjekke feilkoder, dessuten har jeg vært gjennom dette før.

Vann i bunnpanna, oversvømmelse rett og slett, på grunn av rusk og rask i pumpa antagelig. Fruen fikser!

Så da må oppvaskmaskina frem, all oppvasken i skuffene inni må selvfølgelig løftes ut, og oppvaskmaskina må tippes i 45 graders vinkel til alt vannet har rent ut av bunnen av den.

2016-09-15-15-07-19

Og så, når jeg har gjort dette og alt ser ut til å virke, og jeg har fått løftet inn skuffene med oppvask og skjøvet på plass oppvaskmaskina….. da virker det ikke likevel.

Så gjentar vi prosedyren.

Dermed var det slutt på kreftene i dag. Jeg er helt gjennomsvett, skjelver og kjenner at kreftene renner ut av meg raskere enn de rant ut av vaskemaskinas opphengte pumpeverk.

Da blir det ikke noen søknadsskriving i dag, eller blogging om den viktige saken jeg hadde tenkt å ta for meg, eller noen telefon til mamma eller noe som helst. Da blir det bare å gå og legge seg faktisk.

Før alle velmente råd og formaninger kommer vil jeg bare si: Nei, jeg ville ikke vente til i kveld når mannen kommer hjem fra forretningsreise og begynne å mase om at han måtte fikse dette før han skal dra igjen i morgen tidlig. Nei, jeg ville ikke vente og la oppvaskmaskina stå og dure i feilmodus – for det går ikke an å slå den av når den får akkurat den feilen så jeg måtte uansett ha dratt den fram for å få trukket ut strømmen, og nei – jeg kan selvfølgelig ikke ringe etter en reparatør og betale flere tusen kroner for å fikse noe som egentlig ikke er en feil engang.

Søren meg irriterende å måtte skrive en slik «disclaimer», men nå for tiden har alle så mange meninger om hvordan andre folk burde ha gjort ditt og datt at man bruker jo halve tida si på å forklare og forsvare seg.

Uansett, så var poenget mitt at hvor nøye du enn planlegger dagen din, så kan det ALLTID oppstå noe uventet, og når du har ME så trenger ikke dette være «store greiene». Eller, for oss ER det jo store greier, men ikke for de som er friske.

Det uventede kan velte selv den mest gjennomtenkte aktivitetsplan.

Det uventede kan kjøre deg så langt ned i grøfta at du er «helt vekk» i lang tid etterpå.

Det uventede kan få deg til å reagere på en måte som kanskje ikke er helt fornuftig, men fordi du er så susete av «ME-tåka» så gjør du kanskje ting uten å vurdere absolutt alle muligheter og om hva som er mest lurt akkurat der og da.

Det uventede er det du som oftest ikke har kontroll over.

Det uventede er det som er mest irriterende, fordi det tar fra deg det lille du hadde av kontroll.

Det uventede gjør meg sykere.

Derfor hater jeg uventede hendelser nå. Derfor blir jeg amper når jeg ikke får  beskjed om planer og endringer. Derfor blir jeg irritert eller til og med rasende når jeg ikke blir tatt med på råd om ting som berører min tid. Derfor klarer jeg ikke tilgi personer som bare braser på uten å ta hensyn, fordi de stjeler noe fra meg!!! Derfor hater jeg når folk ikke kan legge skikkelige planer, fordi de aner ikke hvor mye problemer det kan skape for meg.

Sint og sliten nå. Går og legger meg. Takk for i dag.

Les gjerne også innlegget «Prognose i en ideell verden.» på bloggen «Dagens lille ME-glede».

Share.

About Author

3 kommentarer

Leave A Reply