Tanker i mørket

3

Utsikten i dag og i går og helt sikkert mesteparten i morgen også…

Her ligger jeg. Og så tenker jeg på at det går folk rundt der ute som tror at det å bli ufør er et «valg» og at «alle kan jobbe litt»… at det er uføre som heller har valgt å ligge hjemme på sofaen og se på TV enn å være på jobb sammen med kollegaer, jobbe med spennende ting, få lønn, få se verden rundt seg når de beveger seg hit og dit…

Jeg vet det er fordommer. Jeg vet det ikke gjelder alle.

Jeg skulle bare ønske de sluttet å si slike ting. Jeg skulle ønske fordommene mot langtidssyke og uføre ikke var så slemme. Jeg skulle ønske de skjønte at det ikke er noen som _velger_ å ligge slik dersom de har den minste restarbeidsevne!!

Og hvis du HAR litt restarbeidsevne og klarer å få jobbet litt, så er du HELDIG. Du er ikke et bedre menneske enn de som ligger på sofaen og ser TV for å få tida til å gå. Du har ikke sterkere vilje eller større pågangsmot enn de som er sykere enn deg. Du er bare ikke så syk. Jeg skal ikke nedvurdere innsatsen din, jeg vet det er en kamp. Jeg vet det er folk som går på jobb med smerter og plager og ligger utslått resten av tiden, jeg har masse medfølelse med dere og full forståelse for at du kjemper. Men mitt budskap er likevel: Du KAN. De som IKKE kan er ikke «svakere» eller har mindre vilje enn deg. De som IKKE kan har ikke gjort noe feil eller latt være å «ta ansvar for egen helse». De bare kan ikke.

Uføretrygd er ikke en «premie» man får kastet etter seg. Det er IKKE lett å få uføretrygd. Hvis noen sier det, så tar de feil og hvis du kjenner noen som har fått uføretrygd «lett» så har de enten ikke fortalt deg hele historien, eller så har NAV ikke gjort jobben sin. Det SKAL ikke være lett å få uføretrygd. Men det skal heller ikke være umulig, når man fyller kriteriene og virkelig ikke har restarbeidsevne. For det er ikke diagnose som avgjør om du er ufør – det er om du i det hele tatt kan være yrkesaktiv.

Jeg er faktisk ikke uføretrygdet, selv om jeg har vært syk i 9 år og selv om jeg ligger 20 timer om dagen og ikke klarer å få gjort de mest nødvendige ting. Saken min pågår fortsatt, med forsinkelser og venting og usikkerhet om fremtiden. Det er som det er. Jeg gjør det NAV sier, men jeg kan ikke dra ut og prøve meg i arbeid, for det er jeg rett og slett for syk til. Jeg kan også bli enda verre enn nå hvis jeg prøver å presse meg til det noen timer i uka for en stund, langvarig eller permanent forverring fra alvorlig grad til svært alvorlig grad av ME. Da blir jeg pleietrengende og må antagelig flytte på sykehjem.

Vi mennesker liker at det er orden i tilværelsen. Vi putter i kategorier og båser. Den som klarer å jobbe er «sterk», mener mange. Nei, du er heldig!

Vi tror at når vi får til noe selv, så er det vår egen innsats, vilje, styrke osv. som gjør det. Og vi tror at når andre ikke får til noe så skyldes det at de mangler dette. I psykologien kalles dette «den fundamentale attribusjonsfeil».

Jeg er ikke et «svakt» menneske fordi jeg ikke «får til» å jobbe. Jeg har hatt uflaks og fått en helt grusom sykdom som jeg jobber på heltid med å håndtere, balansere, kanskje bli bedre av.

Jeg jobber hardt med å få til de mest grunnleggende tingene i tilværelsen som de aller fleste tar for gitt – som å skaffe, lage og få spist mat. Jeg jobber hardt med å håndtere de symptomer og plager sykdommen pælmer mot meg som kanonkuler. Jeg jobber hardt med å holde meg oppdatert og finne ut hva jeg kan gjøre for å bli bedre.

Jeg har faktisk ALDRI jobbet så hardt før. Ikke da jeg var student, hadde ekstrajobber og likevel fikk A på alle eksamener. Ikke da jeg reiste masse i jobben, ledet prosjekter i flernasjonale team og sjelden hadde arbeidsuker under 60-70 timer. Å være så syk er den desidert hardeste jobben jeg har hatt, fysisk og psykisk.
Og det følger ikke med hverken anerkjennelse eller materielle belønninger.

Derfor tar jeg meg nær av det når noen snakker om å «velge» å bli ufør.
For selv om du har hørt om noen slasker som har lurt systemet, tatt en snarvei, så er det ikke representativt for flertallet av syke og uføre.

Og selv om DU klarer å presse frem noe restarbeidsevne, så gir deg deg ingen rett til å se ned på oss som ikke HAR noen restarbeidsevne akkurat nå.
Jeg har ikke gitt opp å bli frisk og komme tilbake i jobb, det vil jeg ALDRI gjøre. Har jeg det minste snev av energi så spretter jeg opp og setter i gang med noe. Jeg har så uendelig mye jeg VIL!!

Mye ny forskning gir håp om behandling for meg og mange andre, selv om det er bekmørkt akkurat i dag. Så en dag er jeg der jeg også, at jeg kan få oppleve at jeg har noen timer i uka (som blir fler og fler!) jeg kan bruke til jobbing! Og da skal jeg være overlykkelig over at jeg er så HELDIG at jeg klarer det!

☮️&?

Share.

About Author

3 kommentarer

  1. Jeg har utvidet et avsnitt i bloggposten for å unngå misforståelser og for å få sagt at jeg forstår dem som kjemper seg gjennom jobbing selv om de er syke:

    «Og hvis du HAR litt restarbeidsevne og klarer å få jobbet litt, så er du HELDIG. Du er ikke et bedre menneske enn de som ligger på sofaen og ser TV for å få tida til å gå. Du har ikke sterkere vilje eller større pågangsmot enn de som er sykere enn deg. Du er bare ikke så syk. Jeg skal ikke nedvurdere innsatsen din, jeg vet det er en kamp. Jeg vet det er folk som går på jobb med smerter og plager og ligger utslått resten av tiden, jeg har masse medfølelse med dere og full forståelse for at du kjemper. Men mitt budskap er likevel: Du KAN. De som IKKE kan er ikke «svakere» eller har mindre vilje enn deg. De som IKKE kan har ikke gjort noe feil eller latt være å «ta ansvar for egen helse». De bare kan ikke.»

  2. Dette er både godt og vondt å lese. Vondt fordi det forteller om et stort mørke og tøffe dager. Godt fordi du så bra beskriver det mange opplever. Å ikke strekke til med jobb fodi kroppen streiker er en ting. Det er synlig. Å leve med tanken, følelsen og mistanke om andres tanker er en annen ting. Det er usynlig.
    Jeg er heldig som er i en god periode i livet. Noen sier jeg er strek. Men det er du som er strek. Det er dere som kjemper for å se mer enn en cm framover når dere våkner om morgenen som er sterke. Det vet jeg fordi jeg har vært der og vet hvilken styrke det krever.
    Måtte du få noen fine stunder innimellom!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.