Neida, jeg skal ikke være «negativ»!

0
Hentet fra Twitter

Dette er dessverre noe jeg har opplevd selv.

Hverdagen min er ikke som alle andre sin. Men hvis jeg forsøker å dele noe fra hverdagen min, får jeg lett høre at jeg er negativ eller klager.

«Jeg har aldri opplevd noen som klager så mye som ME-pasientene», sa en nettvenn til meg en gang. 

Kanskje fordi vi opplever så mye tøft at det blir sett på som klaging uansett hvordan vi vrir og vender på det?

Dette blir i alle fall til en form for sosial kontroll.
Jeg unngår å snakke om 95% av hverdagen min, og overfokuserer på de få øyeblikkene som kan stemples som «normale».

Jeg går som på eggeskall rundt alle vanskelige temaer, for å ikke gjøre det ubehagelig for den jeg snakker med.

Jeg leter alltid etter en måte å vri ting til noe positivt på, selv om det er tøffe ting som holder på å ta knekken på meg. 

Men ja, det er fryktelig isolerende. Og man sitter igjen med en følelse av at ingen forstår. Men kanskje gjør de ikke det?

Share.

About Author

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.