Du skjønner, når min saksbehandler på NAV sier at «alt er i orden» og at «det skal ikke ta lang tid» før pengene kommer, så tror jo naive meg på dette. Ja, vi snakker altså om de pengene som er min inntekt for tiden – rehabiliteringspengene – som jeg nå har et fornyet vedtak om fordi jeg har vært så frekk å ikke bli rehabilitert innen ett år. (Først får man sykepenger i ett år, deretter rehabiliteringspenger..)
Derfor la jeg stresset til side da jeg etter tre måneder med masing klarte å få tak i den spesialisterklæringen som trengtes og saksbehandleren sa at nå var alt i orden.
Derfor har uroen bare vokst etter som dagene har gått og jeg ikke har hørt noe, og i dag fikk jeg et nytt og for meg ukjent menneske å prate med som var fra NAV Forvaltning. Det var altså de som skulle iverksette vedtaket og sørge for at pengene ble utbetalt, men hun bare lo da jeg fortalte hva saksbehandleren hadde sagt om «snart» og «noen dager» og informerte meg om at de (altså NAV Forvaltning) hadde tre til fire ukers behandlingstid.
Mine «jammen, det er jo ikke det jeg har fått beskjed om» ble avblåst med at «ja, da har ikke de der nede lest bulletinene vi har sendt ut om saksbehandlingstid».
Man skulle kanskje tro at det ikke gikk an, men det gjør det altså.
Frykt ei, jeg kommer hverken til å sulte eller miste tak over hodet, siden jeg har en samboer som stort sett klarer å forsørge oss begge, men forvirringen over å ha blitt utsatt for denne type desinformasjon sitter i meg. Og redselen, følelsen av å hele tiden leve i uvisshet, ikke være sikker på hva dagene vil bringe, stjeler for mye energi og tanker.
Samtidig er jeg smertelig klar over at de heldige som sitter på siden av dette og ikke har vært inne i «systemet» selv kanskje ikke skjønner hva jeg «sutrer» over. Er du en av dem skal du prise deg lykkelig.
Som noen sa på Twitter i dag, det er fortsatt best å være rik og frisk! Høyt utdannet og pen skal visstnok også hjelpe, har jeg hørt. Hold deg for guds skyld unna å bli avhengig av NAV, det er mitt råd til alle.
18 kommentarer
Høres utrolig kjent ut. Min samboer er midt inne i NAV- «helvete» for tiden. Saksbehandleren sier alt er greit, dette skal gå bra. Saksbehandling 3 mnd. , så avslag.
Så er det anke, og det viser seg at NAV ikke har innhentet de spesiallistrapporter de skal, de må be om dem hvis de skal betale. Fastlegen har «glemt» mye i sin uttalese…
Behandlingstid: 8 måneder!
Undertegnede av avslaget hadde ikke tilgang til sakspapirene…. *|o|*
Er så enig… har vært inne i NAV-«helvete» som Graylady kaller det, i flere år og det er bokstavelig talt et h… sliten og syk i utgangspunktet, men NAV som skal være en hjelpeinstans, får den siste energien og positiviteten kvalt. Dessverre kjenner jeg flere som sliter og har fått både dårlig og feil oppfølging, til manglende oppfølging, stigmatisering og ikke minst, at det er vi som blir den «tapende part» som følge av feil eller manglende papirer, eller surr på grunn av omorganisering, som gjør at vi blir gående uten penger i månedsvis og må på lånerunden inntil vi får tilbakebetalt. Har ikke tall på hvor mange telefoner, brever og møter jeg og flere jeg kjenner har hatt, ikke nok med at samboere/ ektefeller også må overta. Det er et par som faktisk har valgt å kutte hele kontakten med NAV, ja de taper penger og stønad de har krav på, men de blir også dessto sykere av å ha kontakt med NAV.
@Graylady
Det er så utrolig, med noen få unntak i «enkle» saker har jeg enda til gode å møte noen som virkelig er fornøyd med NAV og som har fått rask og god hjelp. Det er en skam!
@l757
Ja, dessverre tror jeg at mange blir sykere av å kjempe med NAV over tid. Slik føles det for meg også, jeg hadde liksom hatt noen positive dager igjen nå, men den meldingen fra NAV slo meg helt ut. Det er energi og krefter jeg skulle brukt på å _bli bedre_ ikke krangle om hva man har rett på.
Jeg tror også at jeg på et eller annet tidspunkt kan komme til å vurdere om det er verdt å bruke så mye energi på et system som tapper meg for krefter. Men inntil videre er jeg dessverre avhengig av dem.
Huff, det er virkelig synd at det skal være sånn for så mange. Selv utsetter og utsetter jeg å ringe nav om søknaden min, for jeg har så dårlige erfaringer med svarene jeg får og hvordan det blir sagt. Jeg tror selv den mest ressurssterke føler seg maktesløs i møtet med et sånt system. Når vi blir frisk får vi ta over styringen og lage et system som er menneskevennlig 😉 Jeg gleder meg til det!
Nå kan jeg jo være djevelens advokat og si at du er heldig som i det hele tatt har NAV og rett til rehabiliteringspenger og sånt. De fleste menneskene rundt om i verden har jo ikke det.
Men når man først skal ha alle disse velferdsgodene for å hjelpe folk som er syke, hvorfor gjøre det så forbaska vanskelig og treigt? Hvis folk kunne få hjelp raskere og med mindre vranghet fra NAV, ville ikke det gjøre det lettere å bli frisk? Som det er høres det nesten ut som om man trenger et helt hjelpekorps for å hjelpe syke mennesker hanskes med NAV, og så en hel bataljon psykologer for å hjelpe dem med alle nerveproblemene de får fra å gå gjennom «systemet».
Som sagt, det er best å være rik og frisk, men til den tid får du ha lykke til!
Som djevelens advokat har du selvfølgelig rett Marina, og når jeg tenker på de tilstandene jeg har sett bare i de få landene jeg har vært i, så skammer jeg meg litt over å klage.
Men når vi nå engang skal ha en velferdsstat, og vi får tutet ørene fulle over hvordan dette skal være sikkerhetsnettet vårt og hvordan det faktisk er «verdens beste land å bo i» blant annet pga måten vi tar vare på de «svakeste» på, vel…
Som organisasjonssosiolog henger jeg meg dessuten opp i _alt_ som smaker av dårlig organisering og ser så mange forbedringspunkter at det KLØR i fingrene.
Bare noe så enkelt som at min saksbehandler IKKE burde forespeilet meg at det tok kort tid, når det er enda en avdeling som skal ferdigbehandle og utbetale som har _lang_ saksbehandlingstid… Det henger ikke på greip.
Jeg grøsser når jeg leser… dette var det jeg fryktet mest i tida jeg gikk på rehab-penger. Frykten var stadig oppe i dagen, ettersom de behandlet disse greiene hver tredje føkkings måned. NAV er et katastrofeområde, vennligst hold avstand.
Lykke til SCat… jeg føler med deg – og alle andre som må leve med dette her, synes det er helt horribelt at det går an.
Ellers enig med Marina, jeg takker omtrent daglig for at jeg bor i Norge når jeg var så uheldig å bli sjuk, men det hadde vært kjekt om sikkerhetsnettet funka _litt_ bedre…
@Lothiane
Jeg har prøvd å ikke bruke så mye energi på det, og har tenkt «det går sikkert bra» for jeg har jo gjort alt jeg skulle og skaffet alle papirer etc. Men likevel slo det meg ganske ut, for i tillegg til at det skal være så sårt å være i denne situasjonen, skal man psykes ut av misforståelser og dårlig informasjon, sen saksbehandling etc. Det er kjempehardt.
Jeg har foreslått for kjæresten at han kan begynne å leie meg ut som gledespike til kameratene sine, men det var visst ikke noe godt forslag det heller 🙁 (Selv om jeg tror at det ville vært det mest innbringende alternativet!!)
Ære være at jeg har en mann som kan forsørge meg i denne situasjonen, men det er en skam det også. 32 år og ikke i stand til å betale mobilregninga si…
NAV forvaltning brukte 3 måneder på å godkjenne min rehab-søknad. Min lokale NAV ante ikke at det tok så lang tid… Så jeg levde på sosialen i 3 mnd…
Jeg håper virkelig det går raskere med din sak!!
Off, så ille! Det er et veritabelt ras med meldinger om NAV forvaltning om dagen, ser jeg. Håper det løser seg fortfort for deg.
@Tryllestøv
Åh kjære vene…. Det her er helt utrolig å høre om!
@Britt Åse
Det skumle her er ikke nødvendigvis saksbehandlingstiden – det er at når man som bruker/kunde snakker med NAV så tror man at man snakker med NAV og at de beskjedene man får er riktige. Om hun saksbehandleren hadde advart meg i juni om at det kunne ta LANG tid når hun overførte saken til NAV Forvaltning, så hadde jeg kunnet forberedt meg litt annerledes. Når det blir gitt inntrykk av at «alt er i orden» så tror man på det. Hvordan skal JEG ha oversikt over de ulike saksgangene i NAV-systemet når ikke engang saksbehandler har det??
@~SerendipityCat~
Hei!
For at dere skal ha litt håp om at noen KAN få hjelp fra Nav, kan jeg fortelle at jeg faktisk har det. Det har sikkert noe med at jeg bor i en liten kommune, og at alle kjenner alle. Nesten iallfall.
Jeg har vært syk av andre ting i mange år, og ble uføretrygdet for mange år siden. Så den delen var allerede avklart. Heldigvis. Men det jeg har opplevd i Nav det siste året, har vist meg at det finnes noen lyspunkt. Jeg tror faktisk det var en utløsende faktor at jeg ba om å få besøk hjemme for å få fylt ut skjema til søknad om rullestol og bil.
Hun som kom er faktisk kjent her som en ganske bestemt dame, for å si det mildt. Ingen skjønner at hun har vært så hyggelig mot meg. Jeg tror ikke jeg er noe spesielt, jeg tror bare det gjorde inntrykk på henne at jeg lå i mørke og hadde gjort det lenge. Hun fikk mitt liv rett inn på netthinnen!
Så hun fylte ut papirene og hjalp meg å finne ut hva jeg trengte av attester. Hun purret på legen min flere ganger, og hun ga seg ikke. Hun til og med sendte meg et lite brev og spurte om jeg kunne greie å purre en gang selv også, siden legen ikke hørte på henne. Og på slutten av brevet sto det: Hold motet oppe….
Så kom saken videre til Nav hjelpemiddelsentral, og der fortsatte de å være utrolig greie. De har tilrettelagt for meg og til og med tatt telefoner for meg, for de forsto at jeg ikke hadde krefter.
Hele tiden har jeg takket fra hjertet, (jeg vet jeg var heldig som virkelig hadde noe å takke for…). Jeg har rost dem og fortalt hvor viktig det er for meg å ikke måtte gjøre så mye selv. Jeg har også prøvd å undervise dem litt om tragedien ME…
Jeg er priviligert. Og glad for hjelpen. Jeg skrev faktisk en takk i avisa her, og min behandler som var navngitt i avisa, ringte meg og var så glad og takknemlig for det jeg skrev. De hadde ringt henne fra hovedkontoret og gratulert henne fordi hun fikk ros.
Selve Nav-systemet virker som oftest ikke, ser det ut til. Men for meg gikk det bra.
Jeg er faktisk for syk ennå til å bruke bilen og rullestolen mer enn noen meter en sjelden gang, men de ville jeg skulle søke slik at jeg hadde mulighet til å iallfall komme meg til lege osv. Liggende.
Nå venter jeg på medisinen vi bare MÅ få når de har forsket litt mer!!!!
Hvor får man info om NAV hjelpemiddlesentral?
Hva skal til for å hjelp derfra? Hvem opplyser og veileder om sånt?
Skulle ønske det gikk litt automatikk i sånt – når man er ME syk.
@Vicky
Vicky: Takk for at du la ut en så hyggelig kommentar med positivt budskap. Har ikke vondt av å høre om at det faktisk fungerer også! 🙂 Rett skal være rett, jeg har fått mye bra hjelp jeg også altså, men akkurat nå har det gått litt i stampe. Synes det var veldig sympatisk av deg å skrive et leserinnlegg til avisen om dette, de fortjener ros de som gjør en så god jobb for klientene sine! Kanskje det er noe i det du sier at det er annerledes på et lite sted? Ikke så lett at man blir flyttet fra den ene til den andre av ukjente saksbehandlere kanskje? Men, tross alt tenker jeg på at jeg er heldig som klarer meg likevel og at jeg absolutt har alt jeg trenger.
@Bambi
Hei Bambi! Jeg håper du leser dette, jeg fant en link på NAV sine sider hvor det står litt om hjelpemidler og hjelpemiddelsentral: http://www.nav.no/Helse/Hjelpemidler/NAV+Hjelpemiddelsentral/1073751635.cms
Jeg kan dessverre ikke mer om dette, men vil anta at du må snakke med en saksbehandler på NAV. Jeg reagerer også på at det ikke er noen automatikk i at man får tilbud om hjelp og hjelpemidler, alt må man finne ut selv, og det gjør det nokså tungt. Verdifull energi som skulle vært brukt på bedring og tiltak for bedring blir i stedet brukt på å finne frem i en jungel av informasjon og søknader!
Takk for hjelpen! Synes det er så underlig at ikke leger og andre i systemet ikke opplyser / utreder sånt…
Kognitive mestringskurs vil de ha meg på – men å få hjelp til å mestre en uforutsigbar og redusert fysisk kapasitet, det sier de ingenting om…
Leste forøvrig denne linken til Nytid og sykefravær – det var interesante perspektiv fra en forsker som har holdt på i 30 år 🙂
@Bambi
Hehehe, ja vi opplever mye av det samme tror jeg! Akkurat som om jeg er interessert i å gå 8 uker på mestringskurs for å «lære» ting jeg har satt meg inn i på nettet… Jaja..
Men enig med deg – bedre info og tilgjengelighet for hjelpemidler i hverdagen burde være et MUST.