Det er mye som gjør meg glad, men jeg blir ekstra glad når Per Fugelli har noe på trykk som jeg kan lese og fordøye.
Sosialmedisineren er jo et oppkomme av kloke tanker og godt menneskeverd, og i kronikken om flokken vår går han inn på temaer som er veldig viktige.
Det kan jo nemlig synes som om mange tror at i denne individualismens tidsalder så kan vi fikse alt sjøl, og bare vi har nok kontroll over egen kropp, tid og helse så går det bra. De glemmer at ingen lever eller trives i et vakuum – noe vi som har opplevd ufrivillig isolasjon på grunn av sykdom så hardt har fått erfare.
Menneskene rundt oss er så viktige, og jeg er så heldig at jeg har fått være sammen med min flokk i jula – først her i Oslo og så i Trondheim. Nå kommer de fine romjulsdagene med tid til mer egne prosjekter, sakte tanker og stille dager. Det blir også veldig godt.
Men les Fugellis kronikk da, den var kjempegod!
3 kommentarer
Per Fugelli er bare det nydeligste og klokeste mennesket! Har akkurat begynt på hans nye «Døden, skal vi danse?», og føler at hver setning gir meg noe.
Åh, den boken har jeg et sted – den SKAL jeg få lest snart. 🙂
Per Fuggeli skulle det vært flere eksemplarer av, men det lar seg ikke gjøre. Det er ikke rart at folket i en liten Nordlandskommune ble glad i ham som menneske og lege. Han behandlet nok pasientene med respekt og ydmykhet, det er det nok mange vidnesbyrd om. Det finnes få av hans kaliber. I en Finnmarkskommune var det en lege utover 60-tallet som det kan sies det samme om.
Jeg opplevde ikke Dr. Skogsholm, det samme kan vel sies om han. Ham ble det satt opp en byste av i Vadsø, og det brukte enkelte politikere i sin tid når legemangelen o.l. ble diskutert.