Pressure

12

Dere trekker og drar i meg fra alle kanter

setter tidsfrister som sikkert er normale,

men som raser avgårde for meg,

når det stadig er 2-3 dager i mørket som trengs.

Dere forstår ikke at det kan være vanskelig

å fylle ut et skjema

å svare på en e-post.

Dere er de som jeg er avhengige av

for å i alle fall klare å betale min del av huslånet.

Dere sier dere forstår at det er vanskelig,

men brevene er fulle av

«gjør det nå, ellers!!»

Og når smertene demper seg og

jeg tror jeg har noe energi til overs,

sitter min lille familie og venter.

Skal jeg kaste dem ut av leiligheten

så jeg får ro nok rundt meg til å

skrive klagebrev?

Gjør jeg én ting,

blir det galt at jeg ikke gjorde noe annet

i tillegg.

Jeg hadde fordommer mot folk som sa

det var en heldagsjobb å være syk.

Det har jeg ikke lenger.

Og mannen lurer på hvorfor jeg bare

ligger på sofaen når han kommer

hjem.

«Har du bare blogget i hele dag eller??»

Og det er helt greit at jeg kjører meg helt ut

for å lage en hyggelig dag for familien,

men ingen respekt for at jeg da trenger

helt stille og ro dagen etter.

Nei, da må vi kjøre på med noe annet.

«Dette har jeg ikke tid til, jeg må jobbe,»

det kan andre si.

Men jeg, jeg er jo bare syk.

Jeg har tid. Tror du.

Tid til å høre, tid til å gjøre.

Tror du.

Ta noen timer av min tid,

selv om jeg ber deg la være.

Gi meg noen bekymringer,

som jeg kan bruke alle kreftene på.

Så får brevene til Lånekassen,

NAV, advokaten og regningene

bare ligge i dag også.

Så får jeg ta kjeften senere

for at jeg ikke sendte det inn i tide.

Igjen.

~~

Bilde: «Pressure» by MiseryLolita @ Deviantart

Share.

About Author

12 kommentarer

  1. <3 Takker min hotte flotte herr brukerstøtte gitt – for det der klarer ikke hjernen min å ha oversikt over, kan ikke skrive handlelapp engang… rimelig utrolig *himle*

    Heldagsjobb – y bet!

    greit vi tar selvkritikk for å sitte for mye på pc'en – så vi trenger ikke bli minnet og gnidd det inn i øra liksom..

    😉 ja det va mandag i dag ja?

  2. Monday and feeling blue? Alt er normalt!

    Ja, det er håpløst hvor mye manskal klare og orke som heltidssyk! All den tid «vanlige» folk bruker på jobb, bruker vi på papirarbeid og hvile, så vi har jo ikke noe mer tid enn dem, til rådighet. Klem til deg!

  3. Kjenner meg så godt igjen 🙁 Bare en regning som må betales, føles som en heldagsjobb, og vel så det! Man skal jaggu være frisk for å være syk, bare så synd man ikke er det, frisk altså! Klem

  4. Ja, sånn er det mer enn noen ganger.

    Flott beskrivelse 🙂 den må jeg lese flere ganger.
    Det er ikke for mye forlangt – det aller meste – men det er allikevel overveldende!

    «Jeg har ikke tid, jeg må jobbe.»

    «Jeg har ikke mulighet, jeg er syk.»

    Jeg hadde ikke hatt skrupler med å si det første, men kvier meg voldsomt for det andre.. hvorfor er vi mennesker sånn? Kanskje det er det som driver oss videre!

    Selv er jeg ikke lykkelig når jeg lytter til kroppens skrik om hvile. Jeg er faktisk mer lykkelig når den skriker, jeg vender det døve øret til og deltar i verden… enda jeg selv skriker, om enn inni meg, når jeg ligger der, utmattet og full av smerte i ettertid, fordi jeg ikke lyttet.

    Nei, jeg forstår meg heller ikke på meg. 🙂

  5. Ja, det er virkelig en heldagsjobb å være syk. og så alle disse prioriteringene man må gjøre hele tiden. Skal man bruke nergien på det, eller det? For vi kan ikke gjøre alt.

    Når det gjelder NAV er jeg kjempeheldig (eller kanskje alle har det slik?) Slipper nemlig å levere melding hver 14. dag. Det gjør de for meg 🙂 Siden jeg fikk vedtak om arbeidsavklaringspenger for snart et år siden har jeg ikke hørt noe fra dem. De lar meg være i fred, og det er godt 🙂

    Godt vi har hverandre her i «bloggverden» i alle fall. Andre som vet hvordan jeg har det. Som trenger å være «sosial» og som forstår meg 🙂

    Klem

  6. Av og til føler jeg meg som fyllmasse. Ta et glass med erter = alle dem omkring deg. De fyller opp glasset. Etterfyll med fyllmasse = deg selv. Du smetter inn mellom alle ertene. Glasset er akkurat like fullt som før det ble etterfyllt.

    Som heltidsyk ble jeg flink og tilpasse meg alt og alle, unngå at en må tas hensyn til, ikke bli til for mye brydderi. bare være til etterfylling. Men i virkeligheten fyller jeg mitt eget glass, enkelte dager.

Leave A Reply