I går var jeg på boklansering! Det skal jeg kanskje skrive mer om senere, men først må jeg si noe om boka.
Oda Rygh, som mange kjenner som skribent, journalist og nettvenn, har skrevet en hendig, lettlest, klok og fin bok om dumpene i livet, livskriser, og hvordan man skal klare å komme seg ut av dem uten å røre det til alt for mye.
Slik beskrives boka hos Humanist forlag:
Livet er fullt av oppturer og nedturer. Det er helt vanlig at livet føles kjipt iblant. Men noen av nedturene er større enn andre. Kanskje har du opplevd å bli syk eller deprimert, kanskje har du vært i en ulykke, kanskje har du mistet et menneske du er glad i – eller jobben din.
Slike nedturer er tøffe å oppleve, og dessverre påvirker de ofte også andre områder av livet. For eksempel er det fort gjort å glemme å betale regninger når man ikke orker å stå opp. Eller å drikke for ofte når man ikke har en jobb å gå til likevel. Og slik kan man plutselig sitte igjen med flere problemer enn man startet med.
Når livet er kjipt er en praktisk håndbok til ungdom og unge voksne som trenger tips til hvordan man holder hverdagen i gang. Boka dekker temaer som energi- og tidsbruk, økonomi og rus. Du får hjelp til å hjelpe deg selv. Boka inneholder også informasjon om hvordan du kan få hjelp fra andre.
Boka er basert på faglitteratur og intervjuer med fagpersoner.
Det vanlige A4-livet tenker vi kanskje på som uspennende og traust, men før eller senere skjer det noe «interessant» eller krevende, før eller senere vil vi alle befinne oss i en situasjon der vi kan si at vi er i en livskrise. Det trenger ikke være en depresjon, men psykiske lidelser rammer store deler av befolkningen. Somatiske sykdommer kan også kaste en ut i krise, enten det er en selv eller noen nær som blir rammet. Samlivsbrudd skjer oftere enn vi liker å tenke på, jobben kan forsvinne, foreldrene våre blir eldre og skrøpeligere og vil trenge oss som pårørende og omsorgspersoner. Alle vil møte en eller flere store hindringer i løpet av livet, og det betyr ikke at vi er svake mennesker av den grunn.
Det sies at man ikke blir gitt en bør man ikke kan bære. En slags positiv tankegang som er ment å være oppmuntrende. Denne oppmuntringen må ikke tas alvorlig. Den har nemlig en bekmørk bakside: Om alle kan bære alle tunge byrder må det jo være noe feil med de som ikke klarer å bære byrdene sine? (Sitat fra boken.)
Når livskrisen treffer, da er det vi virkelig trenger A4-kompetansen.
– Jeg vil gi en grunnleggende guide til det forfatterkollega Kristine Tofte kaller A4- kompetanse. Det vil si evnen til å opprettholde et normalt liv, når man har lyst på det. Det handler ikke om å være A4 hele tiden, men å kunne det når man trenger det, sier hun. (Oda Rygh i intervju med fritanke.no)
Orkene
Når en livskrise inntreffer, når livet blir kjipt, endres også mengden ork vi har til å ta tak i ting. Jeg har falt litt for dette ork-begrepet, og må bare gjengi historien om ork fra bokens Facebookside:
En ork. Illustrasjon: Tegnehanne (Hanne Sigbjørnsen). Fra bokens Facebookside.
Dette er en ork. Orken er en måleenhet, litt som kilo eller gigawatt, og måler hvor mye ressurser du har. Alt fra “hvor mye tid har jeg på en dag” og “har jeg forkjølelse” til mer personlige ting som “gidder jeg dette?”. Når du tenker “nei, det orker jeg ikke” er du tom for ork.
Alle har en begrenset mengde ork hver dag. La oss si at du vanligvis starter dagen med 100 orker. Du bruker en ork eller flere til alle tingene du gjør i løpet av dagen, alt fra å dusje til å lage middag, eller til å komme deg ut av døra for å trene eller dra på Posten. Vanligvis tenker du ikke en gang over hvor mange orker du har eller hvor mange orker ting koster. De fleste har orker nok til både jobb, hjem og fritid.
Sånn er det ikke alltid. Innimellom skjer ting i livet som ikke bare øker kostnaden per oppgave, sånn at å stå opp kan koste fem orker i stedet for én, og gi deg mer å gjøre med høy orkekostnad. Men de kan også drastisk redusere mengden ork du får utdelt hver dag.
Dere ser allerede problemet: Regnskapet som før gikk opp går ikke opp når man har mindre, alt koster mer, og man må betale for flere ting. Så hva kan vi gjøre når vi kommer i en slik situasjon?
Ja, hva skal man gjøre? Det er dette Odas håndbok forsøker å gi svar på, og hun kommer med mange gode tips til hvordan man skal disponere sin ork når livet er trøblete. For da må man være ekstra påpasselig med hva man bruker ork på, og hvor mye ork man bruker.
Noen ganger ønsker man seg virkelig en ekstra ork! Tegnehannes illustrasjoner krydrer boken på en glimrende måte. (Fra Humanist f|orlag sin Facebookside.)
Depresjon, rus og økonomi
Det er spesielt tre temaer som skiller seg ut i denne boken: Depresjon, rus og økonomi. Det er veldig relevant når man tenker på ulike livskriser. Depresjon er noe mange, mange vil stifte bekjentskap med i løpet av livet, og det kan være vanskelig å komme ut av på egen hånd. Likevel er kunnskap om depresjon, og symptomer på depresjon noe vi ikke lærer noe om på skolen. Som Oda sa på boklanseringen: «Vi lærer om kjønnsykdommer på skolen, og hvilke symptomer de har, men det er mange flere unge som blir rammet av en depresjon, enn det er som blir rammet av gonoré!»
Økonomi er også noe som har en tendens til å bli trøblete når man er i en livskrise, og her kommer Oda med mange gode tips for hvordan man kan få oversikt og holde seg flytende.
Når livet er vanskelig vil ofte rusatferden endres. Det betyr at man for eksempel drikker oftere, drikker mer, eller drikker i situasjoner man ellers ikke ville gjort det i. Det kan bli et problem, og er man først blitt alkoholavhengig er det veldig, veldig vanskelig å gjøre noe med det.
– Er dette noe du mener det ikke snakkes høyt nok om?
– Ja, noe av dette snakkes det ikke om. Det å si at penger er viktig er ganske materialistisk. Men veldig mange livskriser har et økonomisk element. – Et av hovedpoengene i boken er at hvis noe skjer, sørg for at alt det andre ikke skjer. Sørg for at skilsmissen ikke blir et pengeproblem. Sørg for at det at du er trist og lei deg ikke fører til et alkoholproblem som fører til et pengeproblem. Det blir så mye lenger å gå hvis man har mistet jobben, fått gjeld og i tillegg ha mistet dama enn hvis man har mistet jobben og hatt det kjipt, men holdt seg økonomisk flytende frem til ny jobb igjen. (Intervju med Oda Rygh på fritanke.no)
Denne traff meg!
Etter å ha lest denne boka satt jeg igjen med mange tanker om min egen tid som «ung voksen» og hvordan livet hadde noen dumper på lur for meg den gangen. Jeg kjente meg igjen i det Oda beskrev. Jeg skulle kanskje ha hatt en slik bok den gangen, som kunne ha hjulpet meg med noen tips og triks.
Antagelig hadde Oda nådd frem til meg også, for måten hun skriver på er nøktern og saklig, men samtidig utrolig morsom og fengende. Sånn ER Oda, det tror jeg alle som har møtt henne er enige om. 😀
Oda innleder boken med å fortelle om sine egne erfaringer med psykisk sykdom, og hvordan livskrisen ble større og større før hun endelig fikk hjelp. At hun har egne erfaringer med å ha slitt veldig trekker opp synes jeg, det er noe med at den som har kjent slike ting på kroppen selv kanskje kan kommunisere og nå frem på en litt annen måte enn autoritetspersoner, og jeg tror denne boken ikke bare kan gi tips til folk som har det kjipt, men også få dem til å søke hjelp. Selv om boken har et godt faglig fundament, er Odas formidlingsevne essensiell her, direkte og saklig, med humor og snert, samtidig som hun virkelig understreker alvoret, at jeg mener boken vil fenge på en mye bedre måte enn mange andre selvhjelpsbøker gjør.
En bok som passer for mange flere enn unge som har det kjipt.
Denne boken er ikke for de aller hardest rammede av psykiske lidelser, alkoholisme eller andre ekstremt vanskelige situasjoner. Det understreket også Oda selv på boklanseringen. Det er mange som er så hardt rammet at de må fanges opp av hjelpeapparatet på en helt annen måte enn en selvhjelpsbok kan klare.
I boken anmodes da også voksenpersoner, venner og andre om å være oppmerksomme på ting som kan tyde på at folk sliter, og sier noe om hvordan man både kan være til støtte direkte, men også om å hente inn ekstern hjelp.
Undertittelen på boken er «En håndbok for unge folk», men som mange andre har påpekt har denne boken flust av gjenkjennelse og gode tips også for den som ikke er ungdom eller ung voksen.
For meg som lever med en kronisk sykdom har jeg trykket metaforen om orken til mitt hjerte. Det er en enkel, forståelig og lett humoristisk måte å forklare ting på. I tillegg ser jeg jo også at hun treffer meg med en del av tipsene sine, og det er mye god mentalhygiene i å følge dem. (Jeg har jo tidligere skrevet om viktigheten av å ha god mentalhygiene når man er kronisk syk.)
Derfor vil jeg si at målgruppen for denne boken er større enn undertittelen antyder. Jeg vil si at den passer for alle som står midt oppi en livskrise og trenger en grei og forståelig bruksanvisning som hjelp til å komme gjennom det verste. Den forutsetter kanskje at du har noe ressurser til å faktisk ta tak i tipsene, til å klare å gjøre noe med egen situasjon. Men jeg ville ikke nølt med å anbefale den til andre på min egen alder (i slutten av 30-årene) som plutselig befinner seg i et samlivsbrudd, har mistet jobben eller får en depresjon.
Selvfølgelig bør den også leses av unge som sliter, og ikke minst av de som står ungdom og unge voksne nær. Foreldre, besteforeldre, søsken, venner, lærere, helsesøster, fastleger – jeg er sikker på at denne boken kan være et virkelig nyttig verktøy for mange.
Jeg sier meg derfor hjertens enig i Ida Jacksons sitat fra bokens baksidetekst:
«Det eneste dumme med denne boka er at den ikke kommer med en tidsmaskin så jeg kan sende den til den deprimerte 20-åringen jeg var. Den burde deles ut til studentene første dag i Fadderuka. Anbefales absolutt alle som skal prøve seg som voksne.» Ida Jackson
Boken kan bestilles fra Humanist forlag, og finnes også som e-bok.
Jeg har «kjent Oda på nett» i noen år, og det er alltid stas når venner får utgitt bøker. Sånn sett er jeg nok ikke helt objektiv, men har prøvd å være nøytral i lesning og anmeldelse av boken. Jeg ville rett og slett skrive om den fordi jeg synes den er bra, og fordi jeg tror den er viktig. (Dessuten hadde jeg ork nok til å gjøre det. 😉 ) Boken har jeg kjøpt selv, og jeg får ingen fordeler av å skrive om den. Dette sier jeg til orientering, og for at ingen skal tro jeg driver med skjult markedsføring.
Les mer:
Overlevelsesguide til livskrisen – intervju med Oda Rygh på fritanke.no
«Kjiphetens banalitet» – anmeldelse på Minervanett
Bokanmeldelse på nakri.co.uk – Nadia
Bokanmeldelse på @strogstad – Stian
Bokanmeldelse på bloggen Sukkerrør – Kathleen
