Nok for i dag!

2

Phalaenopsis orkideer

Nei, nå er arbeidsdagen over her i huset! 🙂 

Hvordan har de første dagene på jobb etter påskeferien vært for deg?

Mye å ta igjen sikkert? Ganske travelt? Mange som vil ha tak i deg, og en innboks full av ubesvarte mailer?

Ja, det kjenner jeg meg godt igjen i! 🙂

Jeg ser deg for meg, skjønner du. I hodet mitt er du på et fint kontor. Lyst, åpent, utsikt til noe natur. Hyggelige kollegaer ved siden av deg, spennende arbeidsoppgaver. Selv om det er travelt, så er du fornøyd, fordi du får brukt mange sider av deg selv og kunnskapen din hver dag.

Du er pent kledd også, ser jeg. Er det ikke mange flotte jobbantrekk å velge i? 🙂 Jeg synes det er veldig stilig å style pene jobbantrekk. Har mange ideer!

Du vet at jeg dagdrømmer om å være der med deg?

Jeg har skrevet om dagdrømmer om jobbdager før.  Det er følelser som ofte blusser opp etter høytider og ferier, etter dager man har fått tilbringe med sine kjære, før jeg igjen sitter her alene mens dere er ute i verden.

Men jeg jobber jo også!

Selv om jeg ikke er i lønnet arbeid, så gjør jeg også en jobb – hver dag. Jobben som pasient er den mest slitsomme jeg har hatt, den stillingen jeg mistrives mest med, og en sjef jeg virkelig hater. Men det går ikke an å si opp!

Hoveddelen av jobben min er selvfølgelig å beherske og mestre og leve med en krevende sykdom. Mens du kjemper mot sterke smerter i 3 timer får du ikke gjort så mye annet. Bare for å ta et lite eksempel.

Dessuten har vi mengder av dette jeg kaller pasientarbeid – all administrasjonen som følger av det å være langtidssyk. Skjemaer, henvisninger, attester, søknader, telefoner, mailer, legeavtaler, undersøkelser. Jeg kunne ha brukt hele dagen min på det, hver eneste dag. Men det gjør jeg ikke, for da tar elendighetsbeskrivelsene helt knekken på meg.

Jeg deler derfor opp jobbdagen og prøver å ta unna litt og litt. Jeg er alltid på etterskudd med dette pasientarbeidet, og det er en stressfaktor, men jeg kan ikke gjøre noe med det.

Jeg har jo også hus og hjem å ta meg av. Selv om jeg har noe hjelp, er det mye som må gjøres for å drifte et hjem!

Også her henger jeg stadig etter, men det begynner jeg å bli vant til i denne pasientjobben.

Selv om det minner om gamledager når jeg sitter her og taster på laptopen, så er veldig mye forandret, det er i alle fall sikkert.

Det pene jobbantrekket er byttet ut med så komfortable og løstsittende klær som mulig. Kontorstolen er forvandlet til en sofa med elektrisk varmepledd. De store vinduene med utsikt til parken – borte vekk, her er gardinene trukket for hele dagen, og jeg tilbringer til og med store deler av arbeidsdagen på soverommet der det er blendingsgardiner.

Jeg skriver dette fordi jeg sitter og kjenner på at det er så sært. 🙂 At det virkelig er helt utrolig, uvirkelig hvor forandret hverdagen har blitt.

Men som sagt – jeg har mine oppgaver og mine ting jeg må gjøre jeg også. Tiden jeg har tilgjengelig er mye kortere enn før. Det går nok litt saktere, og jeg tar veldig mange pauser. Likevel føler jeg at det er en rutine i hverdagen, en slags «produksjon» som er usynlig og lite målbar, og i alle fall ikke godt betalt!

Kanskje skulle jeg ønske at noen så litt mer av det jeg faktisk gjør? Eller kunne kjenne på kroppen nøyaktig hvor mye innsats jeg legger ned, selv om resultatet ikke er så stort?

Det jeg savner mest er nok andre mennesker. Åh, det kan være slitsomt med folk rundt seg hele dagen! Jeg vet da godt det. Men det stikk motsatte er vel ikke noe du egentlig ønsker deg, over tid?

Nei, nå må jeg slutte med denne grublingen.

Alle «må», «burde» og «skulle ha gjort» er lagt bort for i dag. Middagen har jeg inntatt, og nå har jeg et par timer fri før jeg må gå til sengs.

Tenk det. Fri.

Ja, for akkurat i dag så er jeg ikke helt slått ut av sterke smerter, eller fullstendig kraftløs. Jeg kjenner at jeg på tross av litt husarbeid i dag, faktisk kan klare å sette meg opp og spille et dataspill en liten stund nå.

Det er i alle fall gøy. 🙂

Håper du har hatt en litt mer spennende arbeidsuke enn meg så langt da. 😉

Og hvis du føler at det er veldig travelt på jobb, og at det er så slitsomt – da kan du lese denne posten.  Bare som en liten påminnelse….

Share.

About Author

2 kommentarer

  1. Sånn er det! Utrolig hvor mye som må administreres som syk. Godt å høre at du tar deg fri og gjør artige/koselige ting også 🙂 Vi må det for å klare å holde ut!

    Ha en fin kveld

    Klem fra meg

    • Tusen takk, Tornerose! <3

      Ja, vi må ha fri vi også. 🙂 Selv om sykdommen begrenser hva vi kan gjøre på fritiden, så er det MYE vi kan finne på!

      Håper du har så gode dager som mulig.
      Klem tilbake <3

Leave A Reply